To do

Paddeskulpturnytt

En kjempestor paddeskulptur settes opp like ved Nord-Europas største paddebestand i Austefjorden i Volda kommune. Det er multikunstnaren Robert Steinnes frå Ørsta/Volda som har laga paddeskulpturen. Hurra for Bufo bufo!
Se:  http://www.smp.no/nyheter/soere/article9791201.ece

Green rain

I dagens Morgenbladet(papir)utgave annonseres det for ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival.
Et foto av en mann som blåser i en liten (dommer?)fløyte, en 2-3 meter foran han et stativ og en sky av opphakket salat. Teksten under bildet:

Lettuce Music for Sten Hanson:the piece requires two performers, a head of lettuce on a music rack, a whistle and a small charge of explosive. Short signals on whistle. Head of lettuce explodes: A green rain. Long signal on whistle.
- Bengt av Klintberg, 1963.

Denne teksten finnes på side 129 HER, i r e - r e c e i v e d i de a s a generative dictionary for research on research, 2006.

Bengt af Klintberg er en svensk kunstner og folklorist kjent for bøker som Råttan i pizzan. Han er også Fluxuskunstner.

Teksten over er en beskrivelse av en performance han gjorde i Oslo i 1963. En av Fluxus idéer er å dele, derfor har de utgitt flere hefter med beskrivelser av performancer, en slags poetiske oppskrifter, til fri benyttelse av de som måtte ønske å gjenoppføre performancene. Finnes i pdf HER.

Da jeg gikk på SHKS (1990-95) hadde vi en periode performanceworkshop med en annen Fluxuskunstner, Ken Friedman. Vi jobbet blandt annet med disse Fluxusheftene. Jeg falt for Green rain!
Professoren vår, Hilmar Fredriksen skulle ha et foredrag om performance på Arkitekhøgskolen. Han ville heller vise enn å snakke og inviterte gruppa som jobbet med performance til å bli med. Det blei et skikkelig bra performanceprogram. Jeg gjorde Bengt av Klintbergperformancen bl.a.. (alene, ikke med two performers).

Litt om forberedelsen til performancen: en liten mengde sprengstoff, hvor skulle jeg få det fra? Jo, i en fargehandel oppe i Bogstadveien hadde de utsalg av sprengstoff. Men man måtte ha tillatelse for å kjøpe det. Jeg forhørte meg om hva jeg måtte ha for å sprenge et salathode i passelige filler. Mannen bak disken ble mer og mer rød i hodet under vår samtale. Han trodde vel det var skjult kamera eller noe og skjønte enda mindre når det ikke var det. Fenghetter var saken. Så gikk jeg til politihuset på Grønland og forklarte en politimann hva jeg skulle bruke fenghettene til. Og jeg fikk tillatelse til å kjøpe noen fenghetter. Slik at jeg kunne øve meg litt før vi skulle ha forestillingen på Arkitekhøgskolen. Jeg gikk tilbake til fargehandelen og la lappen på disken og fikk fenghettene mine. Tilbake på skolen ryddet jeg et lite rom ute ved baktrappa og rigget til notestativet, salathodet med fenghette stukket opp i og ledning til batteriet. Men det var så skummelt å skulle koble til ledningen. Faktisk turte jeg ikke gjøre det før tidlig på morgenen den dagen vi skulle ha forestillingen. Det smalt så det stakk i kroppen etterpå.

Performancen på Arkitekthøgskolen gikk helt fint, bortsett fra at notestativet veltet i eksplosjonen. Salathodet ble forvandlet til grønt regn, ikke bare hakkemat. Jeg sto ca 1 meter fra notestativet. På veggen bak meg ble silutten min stående i hvitt mens resten av veggen var grønn av regnet.

Ken Friedman fortalte Bengt av Klintberg om performancen over telefon. Bengt lå så høyt at hans datters kanin fikk panikk i buret sitt.

Louise Bourgeois

Billedkunstneren Louise Bourgeois døde 31. mai. Hun ble 98 år og var aktiv til det siste. Først da hun var i 70-årene hadde hun sitt store gjennombrudd og har siden vært på manges favorittliste, også min.
Føste gang jeg virkelig la merke til henne var da vi var på studietur til New York med SHKS, institutt for Farge, oktober 1994. Vi så utstillingen hennes The red rooms på Peter Blum. Flyet vårt hjem var forsinket og vi måtte vente flere timer før vi kom avgårde. Jeg intervjuet mine medstudenter om hvilke kjendiser de hadde sett, hva som hadde gjort sterkest inntrykk på turen o.a.. På spørsmål om største kunstopplevelse scoret "gamla" høyt hos mange. Jeg spurte meg selv: "Nina, hva likte du best?" "Desidert Louise Bourgeois." Jeg var solgt. (Jeg hadde sett utstillingen hennes i den amerikanske pavilliongen på Venezia biennalen i 1993 også, men den gikk ikke til hjerte på meg slik som The red rooms gjorde.) Det var noe med at det var så inderlig, så intimt, så sårt og så vakkert. Og helt originalt utformet med trådsnellestativet, kontrasten mellom den tynne tråden og massen av tråd i snella, den ene turkise snella mot de mange røde. Den rosa hengende tunge gummiformen med tynne nåler stukket i med røde tråder tredd i nålene. Leketoget på den harde røde dobbeltsenga. De underlige oppkveila røde glasspølsene og hendene. De tunge brune dørene som bygde opp de to små rommene. Det å gå inn i rommene, inn i en fortetta følelse. Sorg. Varme.
Mine skisser/notater fra The red rooms-utstillingen:


Om Heksemonumentet i Vardø og Louise Bourgeois bidrag til det HER.

Plakat til Jonathan Horowitz utstilling på Gavin Brown's enterprise, NY, nå.

PAPP-art - Workshop på Stenersenmuseet i sommer

PAPP-artWorkshop på Stenersenmuseet i sommer
26. juni til 13. juli
Kom, skap! Bli med på et kunstnerisk papp-cruise med oss i sommer.
Med et av de mest hverdagslige materialer vi har rundt oss, inviteres du til å omskape det til noe annet.

Materialet vi vil bruke er papp og kartong av ulike slag. Deltagerne får en kort introduksjon i en håndfull kunstneres arbeider. Dere får deretter gå løs på pappen, undersøke, utforske og forme uttrykk i ulike teknikker.
Arbeidene vil inngå i en stor felles pappinstallasjon i museets sentralrom, som stadig vil være i forandring i perioder og kan betraktes av museets besøkende.

Museet har en egen utstilling knyttet til workshopen, hvor vi viser pappbaserte verk av Sverre Wyller, Tonje Ramstad, Iselin Lønn, Nicklas Gahnstrøm og Kjersti Kise.

Workshopen holdes og ledes av billedkunstnerne Nina Svenne og Kjersti Kise.

Inngangsbillett til workshop:kr. 200,00
studenter og kunstnere kr.100,00
barn i følge med voksne kr.50,00

Plan over dager med workshop:Torsdag 26. juni kl. 14.00 - 18.00 for voksne, kunstnere vil også delta
Lørdag 28. juni kl. 12.00 - 16.00 for voksne
Søndag 29. juni kl. 12.00 - 16.00 barn i følge med voksne
Lørdag 5. juli kl. 12.00 - 16.00 for voksne
Søndag 6. juli kl. 12.00 - 16.00 barn i følge med voksne
Søndag 13.juli kl. 12.00 - 16.00 barn i følge med voksne
Påmelding ved telefon 23 49 36 00 eller ta sjansen på drop in. Max 15 pers. av gangen.

Second Life

Som en del av Papp-art-prosjektet på Stenersenmuseet i sommer (se over) blir det også tilsvarende workshop i online-verdenen Second Life. Resultatene av disse workshopene vil bli stilt ut i Galleri urEN lUREN på Trollhaugen i Second Life. Workshopene og utstillingen vil bli dokumentert og vist som en del av utstillingen med pappbaserte arbeider på Stenersenmuset.
Hvis du vil delta på online-workshop må du gjøre følgende (OBS! Du må være over 18 år):
1. Skaffe deg en Second Life-avatar og laste ned Second Life programmet. Det koster ingenting å være medlem. Klikk her for å begynne: secondlife.com. Sjekk systemkrav HER.

2. Logge deg inn og teleportere til Galleri urEN lUREN.Galleriet er nå nnedlagt.
Det kan du gjøre ved å klikke her: http://slurl.com/secondlife/Trollhaugen/141/208/31, eller ved å bruke søkeprogrammet i Second Life og søke på Galleri urEN lUREN, så teleportere inn.

Du vil få papp-teksturer, noen enkle former og scripts som en starter av meg. Vi bruker det innbygde byggeprogrammet for å lage ting. Du finner det nederst i SL-vinduet under Build. Det er relativt enkelt å lære. Du får en introduksjon av meg hvis du er ukjent med sånt. Du kan bygge og eksperimentere så mye du vil inne på galleriområdet. Men du må velge ut noe du vil skal bli stående. Det gjør du ved å sende det til meg, Plurabelle Posthorn, slik at jeg kan rydde opp rotet og sette opp resultatene av workshopen. For å lagre ting i Second Life må du ta tingen inn i Inventory (høyreklikk på tingen, så Take).

Workshoptider, norsk tid:
Fredag 13. juni: 19 00 - 21 00
Lørdag 14. juni: 09 00 - 11 00 og 20 00 - 22 00
Fredag 27. juni: 19 00 - 21 00
Søndag 29. juni: 20 00 - 22 00
Ingen påmelding. Bare møt opp. Ses!

Jeg heter Plurabelle Posthorn i Second Life og Nina Svenne i real life.
Spørsmål kan stilles i kommentarer til denne posten eller til Plurabelle inworld.

Det er opprettet en egen blogg for prosjektet her: http://pappartproject.blogspot.com/

Om et av favorittbildene mine, Goyas 3.mai 1808, HER.
Det er 200 år siden i dag det. Men malt i 1814.

SL Dumpster

Her om dagen var SL-avataren min innom et Second Life-kunstprosjekt: SL Dumpster. Opplegget er at man kan slenge fra seg all søpla si på tomta til kunstnergruppen eteam (bare at mange av objektene man har i inventory er copyable, dvs at du kan ta ut så mange kopier du vil uten å bli kvitt objektet...). Jeg slang ut noen av mine dårligste Second Life-kunstverk... Se reportasje på bloggen dems om Plurabelles trash HER under March 7. Ganske morsom analyse... Jeg hadde glemt å putte på et skript som skal få tingene til å gå i oppløsning etter en viss tid (vel, jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det, er litt rusten i SLmoduset for tiden).
På bildet under ses Tempo Strom, en av kunstnerne i eteam, med en boks på hodet. I bakgrunnen ses noen av mine trasha kunstverk, f.eks "Cubistic window with an ordinary carrot growing in it".

Lothar Apfelbaum, en annen av kunstnerne.

SL Dumpster-prosjektet er ett av 11 Rhizome-støtta prosjekter. Se 2008 Commissions. Alle prosjektene blir vist på Rhizome.org og på the New Museum of Contemporary Art, og arkivert i the ArtBase. Besøk SL Dumpster HER. Det verste av alt er at prosjektet varer et helt år...

Tigerpaw Tearaway

For tiden har jeg noen foto av Tigerpaw Tearaway aka Grethe Britt Fredriksen (bildet til venstre) på urEN lUREN galleriet mitt på Second Life. De er fra hennes "Negerbyen"-prosjekt fra 2006-7. Annet du kan se er min egen makaroniskulptur, for anledningen i stål, en liten trashmøbelutstilling i fyrtårnet, Joseph Beuysbuska, og Not a Brancusi skulpturen min. Stikk innom en tur: http://slurl.com/secondlife/Trollhaugen/158/212/29

Prinsesse Anniken

"Jente blant nye venner" heter denne datacollagen som jeg lagde for noen år siden. Jeg og Kjersti jobbet med å lage en mappe for Kunst i Skolen om skrotskulptur. Jeg lagde blant annet en liten figurin av avispapir med Anniken Huitfeldts ansikt på. Det ble prinsessas ansikt. Jeg lagde også de gaffeldyra og hun urdama av sneglehus; alt fotografert og lappa sammen til dette tablået i Photoshop. (Senere dukka avisprinsessa opp i leftover-tegneserien min.) Lurer på om det er sånn hun Anniken føler seg oppe i Barne- og likestillingsdepartementet.

Anne Birigvad på Gulden Kunstverk

I går, 9. februar, var det Grand Opening for Anne på Gulden kunstverk på Steinberg, Nedre Eiker. Over sees publikum foran det flotte "September 1", manges favoritt blandt de mange utstilte bildene. Akkurat som om det er en latter i det, mente nevøen min Stian. Blomster. Eksplosjon. Anne maler så fritt nå. Hun lar det renne, spre seg, heller på maling, helt uhemma og herlig. Det er så man får lyst å gå hjem å male så det spruter selv. Man får lyst. Ække det bra, så veit ikke jeg...
.

Stipendutstillingen er oppe og går igjen...

Så mange forskjellige uttrykkformer på ett brett!
Åpningstid for Stipendsøkernes utstilling 2007 på Kunstnernes Hus i Oslo: 27.12.07-16.01.08.

I forgrunnen ses Elisabeth Engens morsomme treskulptur satt sammen av stoldeler.

Iselin Lønn har laget dette fantastiske tårnet i papp og plexiglass.

I midten ses Hilde Grønstad Sundes fantasy-Hertervigske-Ringenes-herre landskapsmaleri.

Lilith Performance Studio 1. dec. 2007

Over ser du bilder fra det som var høstens program på Lilith Performance Studio i Malmø. http://www.teaterlilith.com/. Morgan Schagerberg var først ute i høst (se interju HER). Det er hans tante i havfruedrakt øverst til venstre.
Jeg og Kjersti var så heldige, på vår lille Kjøbenhavntur forleden, at vi ble invitert av Karin til å bli med over til Malmø for å se performance av Lisa Jeannin (SE) & Rolf Schuurmans (BE) på Lilith (se interju med dem HER). Med gueststar RymdKleopatra. Forestillingen het Gorilla Goddess Gangster & the Goblins.

Dette er min favorittscene: En mumie sitter i en rullestol, en liten mumie på bordet framfor henne, som blir animert. Levende mumier ute i rommet, spiller kort.
Forestillingen besto av skyggeteater, liveperformance og video, animasjon av lykketroll o.a., matservering og pianospill, og sang og musikk ved RymdKleopatra. Se dokumentasjon HER.
Dette er RymdKleopatra Her sprer mumiene kortene ved hjelp av en vindmaskin.

Mumiene lagde mat og serverte i baren. Den nærmeste mumien er Morgan. Jeg ble litt forundret fordi Karin hadde sagt at Morgan skulle være Mumitroll på performancen... Jeg fikk forresten en kjempefin julekule av Morgan. Han samler på julekuler. Han har tusenvis. Nå skulle han selge noen av dem i en bruktbutikk rett ved der han bor.

Her; fra avslutningen av performancen i Malmø 1. desember 2007.

Lucian Freud

Hælja for to uker siden var jeg og Kjersti en tur i Københaven. Vi var på Lousiana selvfølgelig; stor utstilling med Lucian Freud. Det ene bildet; "Night Portrait, Face Down" fra 1999-2000, var helt skummelt likt meg! Jeg kjente meg ihvertfall godt igjen. "Jeg maler det jeg ser, ikke hva dere håper jeg ser."

Bildet over er en rekonstruksjon hjemme på soverommet... Under: Freud mens han maler originalen.

Kenneth Goldsmith

The New York Times har en serie gående som heter Living With Music - A weekly playlist of songs from a writer or some other kind of book-world personage.
Jeg fant en anbefaling av Kenneth Goldsmiths liste på Ron Sillmans blogg for litt siden. Den lista har jeg har kost meg storlig med. Den kan du finne HER, med lenker til Kennys favoritter som alle ligger i grenselandet poesi, sound, musikk, kunst. Kenneth Goldsmith er selv poet, konseptuell poet. Han har også drevet ubuweb - the youtube of the avantegarde i mange år, en veritabel gullgruve og et must for oss avantegarder. Goldsmith var med på seminaret om conseptuel writing på Oslo Poesifestival forleden (jeg var ikke der, men jeg fikk med meg opplesningen hans på fredagkveld, eller skal vi heller si oppsynginga.)
Hør på nr 12 på lista hans f.eks; en time med kattepurring. Deilig!
Mer anbefalelsesverdig om Kenneth Goldsmith HER, en video om han som heter "sucking on words" med mange opptak hvor han leser sine ting.

"Soft Staircase"

"Soft Staicase", en av Second Life-skulpturene mine...

Dora Maar

I går, den 22. november, var det 100 år siden Dora Maar ble født. Hvem var Dora Maar? Fotograf, "gråtende kvinne", kjærste med Picasso i 9 år fra 1936-46, var Picassos modell (P. malte hundrevis av portretter av henne) og muse, kjent for fotoene hun tok da Picasso laget "Guernica".

En anmeldelse av en utstilling med hennes fotografier i 2004 på the Dorsky Gallery, NY, HER. Hun begynte å studere fotografi i 1927 i Paris og ble raskt med i surrealistgjengen. Søvn, sovende og blinde mennesker er ofte motiv for henne. Det er surrealistenes vekt på drøm og indre visjon som får et merkelig uttrykk her. Fordi det virkelige foregår inne i personen får de opplyste omgivelsene som menneskene hennes befinner seg i et skjær av det skjulte over seg. Etter 1937 oppga hun fotografiet og begynte å male, delvis fordi Picasso mente foto ikke var et verdig kunstmedie...Så fikk hun sammenbrudd, Picasso hadde funnet seg en ny elskerinne, Dora var sjalu, ble sendt til psykoanalyse hos Jaques Lacan. Dora beholdt Picassosamlingen sin hele livet. Hun døde i 1997, 89 år gammel. I 1998 gikk samlingen på auksjon. Bildet under, Picassos "To dyrehoder", var en av verkene, laget av revet papir med nikotinmerker. Det andre bildet er Dora Maars foto "Assia, nu sur la fourrure", fra 1934. Eksperter på Dora Maar er Anne Baldassari og Mary Ann Caws f.eks..

Astrid på artist talk på SOFT i går

Artisten ville ikke talke så mye da, hun liker best å snakke med folk to og to, så det ble mest Janicke Iversen, kunsthistoriker, soon to be leder på SOFT, katalogtekstskriver, som snakket om Astrids verker, og som hadde en liten kunsthistoriske referanser visning, alt i anledning katalogen til utstillingen som er ferdig og gratis. "Sykkelhjulet" fra 1913 dukka opp, Kurt Scwitters, Neodada, letterism, funky art, Arte Povera, feministkunsten var nevnt, Louise Bourgeois. Ok, Astrid bruker fundne materialer, men hun jobber vel ikke direkte med readymades, og dada. Veldig mye kunst i dag kan sies å ha sine røtter et sted i moderninsmen hvor de begynte å bruke ting som kunstnerisk materiale. Det var jo kubistene som begynte, Picasso og Braque, da de var i de mest hektiske åra hvor de oppfant kubismen. Da dukket collagen opp hvor de brukte tau, aviser, trykte illusjoner av materialer og sånt. Etter det har kunstnere brukt ting og ukunstnermaterialer i stort omfang, men med forskjelling hensikt og kunstsyn i bånn. Astrids arbeider handler om noe, noe nært og hverdagslig, sex, død, kjønn, elg, foster, sæd, pupper, gafler, sminke. Materialene og tingene er ikke vridd helt ut og bort fra sin opprinnelse, de holder seg i samme sfære på en måte. I "Lift me up", den med alle de stjålne gravbåndene handler det vel nettopp om det å si takk for seg og takk for deg.

Astrid Runde Saxegaard på SOFT

SOFT er det forholdsvis nye (1 år gml) galleriet til Norske Tekstilkunstnere som ligger neddi Rådhusgata nr 20 (Oslo).
20.oktober åpnet Astrid Runde Saxegaard utstilling der, kalt KRYPTO. Bildene her er fra åpningen. Utstillingen står fram til 9.desember.

Her er Astrid i sin fantastiske åpningssølvkjoledrakt foran et teppe med påsydde blomsterbokstaver. Det står kuk og fitte må sammen sitte..... "Ka e det no ho har funne på, det komme no folk te å sei," sa kunstneren selv. Jeg trudde jeg var vulgær jeg. Jeg var, nå er jeg helt engel. Men Astrid som var den engærn da vi begynte på Kunstoghåndverksskolen i 1990, hu som syns jeg var så skummel og skremmanes...Hm. Jaja, hu skremmer ikke meg med detta, men det er selvsagt alltid litt skummet å vise fram... skumle ting, om sex og død og sånt, syns det er dødskult jeg. Jo verre, jo bedre,

noe Lotte Konow Lund tok opp i sin åpningtale for Astrid; det abjektive ved hennes arbeider.

"Elg" heter dette teppet.

Nå på torsdag, den 22. november kl. 18.00 blir det artist talk på SOFT med Astrid Runde Saxegaard og kunsthistoriker Janicke Iversen, som har skrevet om Astrids arbeid i katalogen til utstillingen KRYPTO.

Dette teppet heter "Carpe diem".
Astrid viser også en video som heter "Rebecca".

Free the avatars

I.B.M. og Linden Lab, skaperen av Second Life, syns det er på tide å sette avatarene fri, det kunne The New York Times melde den 10. oktober i år. Det vil si de vil oppheve grensene mellom de virtuelle verdenene slik at vi kan gå fra Second Life rett over i WOW eller Runescape og få med oss utseendet, klærne og navnet vårt, kanskje også ryktet og bankboka. Lurer på hvordan det blir med våpna og trofeene. Alt for å skape et virkelig 3D internett. Selskapene har planer om å utvikle en åpen standard som skal gjøre det mulig få avatarene våre å bevege seg fritt fra verden til verden. Noen sier i en kommentar til denne artikkelen at det var det planer om før også, i 1996, men det blei aldri satt ut i live. Men med tanke på hvordan nettet har utviklet seg i det siste når det gjelder folks bruk av det til sosiale nettverk og alle penga som ligger i det, så er vel sjansene for at noe slikt blir realisert større nå enn før. For teknisk sett er det sikkert mulig.

Ja, jeg vet jo at det er mulig. Tran Spire viste nemlig sin performance i Second Life den 20. oktober: "Wow! Tran Spire visits World of Warcraft". Han viste en video fra sitt besøk i WOW på skjermer rundt scenen og på kapper som vi fikk låne og ha på oss for anledningen. Se bare her:

Tran Spire er altså han med det turkise håret og den magenta-prikkete drakten, hvis det skulle være noen tvil om det.
Her står vi ute på scenegulvet med videokappene på. Den samme videoen med Tran i WOW vises både på kappene og på skjermene langs gulvet. Tran Spire helt til venstre i bildet.

Performancen ble vist under Second LIVE, også kalt Virtual Flux: two afternoons of interventions in Second Life, som var en del av the LIVE Biennial of Performance Art, arrangert av Western Front fra og i Vancouver 18.-22.oktober, 2007.
Tran Spire (rl Doug Jarvis) planlegger ekspedisjoner over i andre virtuelle verdener etterhvert og jeg regner med at han vil dele sine erfaringer med oss i en eller annen kunstnerisk form.