En spiker

Lørdag den 8. mai var jeg og nevøen på Kulturringens håndverksdager på Ullensaker museum ved Gardermoen. Guttungen fikk prøve seg som smed og smidde den fine spikeren du ser over.
Dagen før hadde DH-klassen min på Nes vgs vært der, sammen med mange andre DH-klasser fra Akershus. De fikk prøve forskjellig utrydningstruete gamle håndverksfag.
Kulturringen er Akershus opplæringskontor for gamle håndverksfag.

Astrid på artist talk på SOFT i går

Artisten ville ikke talke så mye da, hun liker best å snakke med folk to og to, så det ble mest Janicke Iversen, kunsthistoriker, soon to be leder på SOFT, katalogtekstskriver, som snakket om Astrids verker, og som hadde en liten kunsthistoriske referanser visning, alt i anledning katalogen til utstillingen som er ferdig og gratis. "Sykkelhjulet" fra 1913 dukka opp, Kurt Scwitters, Neodada, letterism, funky art, Arte Povera, feministkunsten var nevnt, Louise Bourgeois. Ok, Astrid bruker fundne materialer, men hun jobber vel ikke direkte med readymades, og dada. Veldig mye kunst i dag kan sies å ha sine røtter et sted i moderninsmen hvor de begynte å bruke ting som kunstnerisk materiale. Det var jo kubistene som begynte, Picasso og Braque, da de var i de mest hektiske åra hvor de oppfant kubismen. Da dukket collagen opp hvor de brukte tau, aviser, trykte illusjoner av materialer og sånt. Etter det har kunstnere brukt ting og ukunstnermaterialer i stort omfang, men med forskjelling hensikt og kunstsyn i bånn. Astrids arbeider handler om noe, noe nært og hverdagslig, sex, død, kjønn, elg, foster, sæd, pupper, gafler, sminke. Materialene og tingene er ikke vridd helt ut og bort fra sin opprinnelse, de holder seg i samme sfære på en måte. I "Lift me up", den med alle de stjålne gravbåndene handler det vel nettopp om det å si takk for seg og takk for deg.

Astrid Runde Saxegaard på SOFT

SOFT er det forholdsvis nye (1 år gml) galleriet til Norske Tekstilkunstnere som ligger neddi Rådhusgata nr 20 (Oslo).
20.oktober åpnet Astrid Runde Saxegaard utstilling der, kalt KRYPTO. Bildene her er fra åpningen. Utstillingen står fram til 9.desember.

Her er Astrid i sin fantastiske åpningssølvkjoledrakt foran et teppe med påsydde blomsterbokstaver. Det står kuk og fitte må sammen sitte..... "Ka e det no ho har funne på, det komme no folk te å sei," sa kunstneren selv. Jeg trudde jeg var vulgær jeg. Jeg var, nå er jeg helt engel. Men Astrid som var den engærn da vi begynte på Kunstoghåndverksskolen i 1990, hu som syns jeg var så skummel og skremmanes...Hm. Jaja, hu skremmer ikke meg med detta, men det er selvsagt alltid litt skummet å vise fram... skumle ting, om sex og død og sånt, syns det er dødskult jeg. Jo verre, jo bedre,

noe Lotte Konow Lund tok opp i sin åpningtale for Astrid; det abjektive ved hennes arbeider.

"Elg" heter dette teppet.

Nå på torsdag, den 22. november kl. 18.00 blir det artist talk på SOFT med Astrid Runde Saxegaard og kunsthistoriker Janicke Iversen, som har skrevet om Astrids arbeid i katalogen til utstillingen KRYPTO.

Dette teppet heter "Carpe diem".
Astrid viser også en video som heter "Rebecca".

Kristin og Nina going Ohrsk...

.. på Klæbu. Over ser du to keramiske gjenstander som Kristin Opem har laget. Nå i min besittelse. Kristin har tatt opp keramikken igjen og etablert seg med romslig keramikkverksted rett over gangen for der hun bor i Klæbu. Jeg fikk ta en titt og til og med prøve meg på leira. Det er et av min hull, det at jeg aldri har fått til å dreie. Jeg fikk litt instruksjoner av Kristin og så fikk jeg slippe til ved dreieskiva, og for første gang i mitt liv fikk jeg det til, i hvertfall littegran.
Kristins store forbilder er en amerikansk keramikker ved navn George Ohr(1857-1918), også kalt the mad potter from Biloxi.

Ohr's skills exploded when he became an "artist-potter." His claim there were "no two alike" was true. The pinched, folded and twisted clay forms,thinness of the clay wall, fluidity of form, tendril-like handles, and freshness of Ohr's the creations illustrate a technical skill that is still unrivaled. One hundred years later, potters marvel at his skill and cannot rightly say exactly how it was done. Critics of the day praised Ohr's glazes, but as his admiration for pure forms executed in clay increased, he left many pieces unglazed in bisque form. He believed only in this state could the form be clearly perceived. Today we have a legacy of Ohr's bisque pieces that act as a sampler of his pinches, folds, and fabulously thin-walled clay creations.

Og jeg må si jeg deler Kristins begeistring etter å ha stukket nesa i den fantastiske boka om Ohr som ligger på hennes kjøkkenbord.
Mine spede dreieforsøk endte opp noe mer Ohrsk enn jeg hadde tenkt, men på den annen side faller det deformerte (og vulgære) lett for meg.

Mine vulgarismer i leire.

Dagen etter hadde jeg og Kristin en session på keramikkverkstedet: hun dreide opp tynne vaser med perfekt form, jeg deformerte dem.... Sammen er vi OHR! (Har ingen bilder av resultatet.)
Flere lenker til George Ohr HER, HER,HER, HER, HER.
Et nytt Ohrmuseum er under bygging i Biloxi, Missisippi, USA, tegnet av Frank Gehry. Det ble skadet under Katarinaorkanen, men forventes å stå ferdig i løpet av 2007.