På Sånn er livet, P2, i dag, var det om virtuelle verdner. Kan høres HER i de neste to ukene.
Der snakker blandt annet noen fra dataspillfilosofgjengen som er tilknyttet Institutt for filosofi, idéhistorie og klassiske fag ved Universitetet i Oslo og Filosofisk prosjektsenter. En artikkel om denne gjengen ble nylig publisert på forskning.no HER. I vinter arrangerte de en konferanse: "The Philosophy of Computer Games", i Reggio-Emilia i samarbeid med universitetet der. Jeg skrev litt om den HER. Til neste år har de planer om en ny konferanse, i Potsdam.
"Hit kommer folk med bakgrunn fra mediefag, designere, grafikere, psykologer og selvfølgelig filosofer."
Se forresten denne ganske flotte videoen laget av Robbie Dingo, fra Second Life, som heter "Watch the World(s)".
fredag, juli 20, 2007
lørdag, juli 07, 2007
Plurabelleportrett...
Magellan Egoyan i Second Life har startet en videoportrettserie med Second Life-kunstnere. Over kan du se interjuet han gjorde med meg/ min avatar Plurabelle Posthorn.
Fryktelig rart å høre mine egen(?) stemme, attpåtil snakkende engelsk...
Tusen takk til Magellan!
onsdag, juli 04, 2007
Vi söker dig
som har någon av dessa egenskaper eller yrkeserfarenheter: - Sjukskötare - Undersköterska - Mentalskötare - Salladspluckare - Jordgubbspluckare - - slik begynner Agneta Göthesson og Morgan Schagerbergs invitasjon til innbyggerne i Halmstad, Sverige, som har resultert i utstillingen "Annorlunda porträtt av halmstadbor" som vises på Nya Stadsgalleriet i Stadsbiblioteket, Halmstad, Sverige.
Tid: 31 mai - 7 juli 2007
Halmstad ferier sitt 700-års-jubileum i år. Utstillingen inngår som en del av denne feiringen.
De to kunstnerne bor ikke selv i Halmstad. De beskriver projektet sitt slik:
(Sitat hentet HERFRA.)
Og Halmstadboerne har stilt opp, invitert kunstnerne hjem på kaffe og svart på deres spørsmål om f.eks. et sted som er viktig for dem, litt annorlunda interjuer også. De måtte også gi kunstnerne en ting. Disse interjuene og møtene med Halmstadboerne har så vært utgangspunkt for kunstnerne når de har laget portretter av dem. Ikke vanlige portretter; bilde av ansiktet, men en gjenstand, ikke nødvendigvis helheten, men noe særegnet ved hver enklet som kunstnerne har tolket på sin måte. Alle portrettene er satt sammen til en installasjon. Ingen portretter er merket. Du vet ikke hvor det ene begynner og det andre slutter, heller ikke er det lett å skille ut hva som er portrettene og hva som er "rammen", for det er en ramme: det er bord, det er leselamper, det er kaffekopper, det er mange bearbeidete melkekartonger. To av veggene i galleriet er bare vinduer. Ut mot vinduet har de laget et collage-kart, en kyststripe der Lofoten og Peru ligger like ved hverandre, utenfor der igjen; havet, som er "tegnet" med fargeløse kjøkkenglass, vinglass og vaser. På bordene og på gulvet står alle portrettene. På en vegg ser vi konturtegninger av traktorer og biler, de representerer landsbygda. Halmstad mellom hav og land. Det er vakkert, det er snilt. Det er ingen Halmstadboere som burde føle seg utlevert eller dumma ut, ingen sarkasme. En slags hverdag, likevel helt annorlunda. Mange blir overrasket når de se hva kunstnerne har valgt å legge vekt på i deres portrett, men ingen har blitt fornærmet, etter hva jeg kunne oppfatte av det Agneta sa, da jeg traff henne på galleriet 1. juli. Se en bloggpost av en av de portretterte HER, Angelica Ahlefeldt-Laurvig, en nybakt forfatter som er Halmstadbo.
Installasjonen er fullstendig samkjørt, umulig å se at det er to forskjellige kunstnere som har laget den. De to har kjent hverandre i mange år, har samarbeidet før, vært assistent for hverandre. Det er flott å se et så godt samarbeidsprosjekt.
De har også laget en miniscene hvor alle som vil kan opptre. De må bare melde seg til gallerivakten, og bestemme en tid. Alle blir veldig glade når de ser scenen, men ingen har opptrådt, etter åpningen. Det svenske kongeparet har også besøkt utstillingen. Håper de er like glade for å ha sett den som jeg er.
Noen bilder:
Tid: 31 mai - 7 juli 2007
Halmstad ferier sitt 700-års-jubileum i år. Utstillingen inngår som en del av denne feiringen.
De to kunstnerne bor ikke selv i Halmstad. De beskriver projektet sitt slik:
Som två turister i Halmstad, använder vi oss av våra egna personligheter, yrken och erfarenheter för att finna en ingång och en trygghet när vi möter nya människor. Erfarenheter som vi som turister kan överföra på staden och som skapar oss en uppfattning, för att kunna berätta den inför andra.
Som alla nya grupper söker vi oss först till det igenkännbara, för att därigenom kunna möta det nya, samt bilda oss en helhetsbild av samhället och dess struktur.
Vi söker människor som bara får representera en egenskap eller ett yrke, men i gengäld söker vi många personer, som tillsammans skapar olikheterna i staden.
Här utforskar vi Halmstad med hjälp av stadens invånare.
(Sitat hentet HERFRA.)
Og Halmstadboerne har stilt opp, invitert kunstnerne hjem på kaffe og svart på deres spørsmål om f.eks. et sted som er viktig for dem, litt annorlunda interjuer også. De måtte også gi kunstnerne en ting. Disse interjuene og møtene med Halmstadboerne har så vært utgangspunkt for kunstnerne når de har laget portretter av dem. Ikke vanlige portretter; bilde av ansiktet, men en gjenstand, ikke nødvendigvis helheten, men noe særegnet ved hver enklet som kunstnerne har tolket på sin måte. Alle portrettene er satt sammen til en installasjon. Ingen portretter er merket. Du vet ikke hvor det ene begynner og det andre slutter, heller ikke er det lett å skille ut hva som er portrettene og hva som er "rammen", for det er en ramme: det er bord, det er leselamper, det er kaffekopper, det er mange bearbeidete melkekartonger. To av veggene i galleriet er bare vinduer. Ut mot vinduet har de laget et collage-kart, en kyststripe der Lofoten og Peru ligger like ved hverandre, utenfor der igjen; havet, som er "tegnet" med fargeløse kjøkkenglass, vinglass og vaser. På bordene og på gulvet står alle portrettene. På en vegg ser vi konturtegninger av traktorer og biler, de representerer landsbygda. Halmstad mellom hav og land. Det er vakkert, det er snilt. Det er ingen Halmstadboere som burde føle seg utlevert eller dumma ut, ingen sarkasme. En slags hverdag, likevel helt annorlunda. Mange blir overrasket når de se hva kunstnerne har valgt å legge vekt på i deres portrett, men ingen har blitt fornærmet, etter hva jeg kunne oppfatte av det Agneta sa, da jeg traff henne på galleriet 1. juli. Se en bloggpost av en av de portretterte HER, Angelica Ahlefeldt-Laurvig, en nybakt forfatter som er Halmstadbo.
Installasjonen er fullstendig samkjørt, umulig å se at det er to forskjellige kunstnere som har laget den. De to har kjent hverandre i mange år, har samarbeidet før, vært assistent for hverandre. Det er flott å se et så godt samarbeidsprosjekt.
De har også laget en miniscene hvor alle som vil kan opptre. De må bare melde seg til gallerivakten, og bestemme en tid. Alle blir veldig glade når de ser scenen, men ingen har opptrådt, etter åpningen. Det svenske kongeparet har også besøkt utstillingen. Håper de er like glade for å ha sett den som jeg er.
Noen bilder:
 |  |
 |  |
 |  |
Morgan Schagerberg er forøvrig neste residence ut på det nystartede Lilith Performance Studio i Malmø. "LILITH PERFORMANCE STUDIO är Europas första renodlade produktionsstudio för performance och slog upp portarna i januari 2007. LPS är ett unikt internationellt residencyprogram där svenska och internationella performancekonstnärer ges möjlighet och utrymme att genomföra och visa sina drömprojekt." Lørdag 15.september skal Morgan ha sin performance "...och hans vänner" der etter å ha jobbet i studioet i 1 mnd.
Teddy goes to Ladonia
Var en tur i Malmø nettopp. 1.juli: biltur til Dunkers kulturhus i Helsingborg hvor vi så en utstilling av Mark Dion, "Museets naturalhistoria". Så til Ladonia. Fant det nesten ikke. Barna ga opp og ville sitte i bilen i stede, mens jeg, Karin og Morgan gikk ned til stranda der Lars Vilks har bygget på Nimis og deretter Arx siden 1980.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
