mandag, august 14, 2006

Solvangen 6, sommeren 1969.


Forsøkte å forklare meg til noe av slekta som ikke syns de forsto kunst. I hvertfall litt om hva jeg har tenkt: om lengselen etter månen, og så da det endelig gikk et menneske på månen, så var det liksom ikkeno, og det at mennesker hele tiden vil lenger, vil raskere frem, vil ut, og inn der hvor vi ikke hører hjemme (?) og derfor må pakke seg inn og beskytte seg under tekstiler, bark, tre, metall, det er absurd, like absurd som at en snømann eller snødame skulle ville ha seg en tur ut i rommet og ville trenge en romdrakt. Kanskje som den på bildet: "Romdrakt (for snødame)".
Jeg kan ikke huske selv akkurat den første månelandingen sommeren 1969. Hvor jeg var akkurat da. Jeg var 6 1/2 år. Men min kusine Lisbeth, som sees i midten av bildet her, hun husker det. Fordi det var den sommeren hun var på besøk hos oss i Solvangen 6, Solbergelva, 12 år gammel, alene på tur helt fra Tromsø. Landingen skjedde om natten, norsk tid. Lisbeth sov i kjellerstua, det vil si hun sov ikke hele natten fordi hun var så redd. Hun hadde hørt et sted at den dagen mennesket satte sin fot på månen, da skulle jorda gå under. Hun hadde ikke sagt noe om at hun var så redd. Jeg sov sikkert søtt oppe i det sitrongule rommet mitt med ferskenfarga skapdører. Eller? Syns nesten jeg kjenner på meg at jeg ikke sov så godt jeg heller.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar