Norsk humanistmanifest 2006 ble vedtatt av HEFs hovedstyre 14.11.2006, og jeg syns manifestet er så fint at det vil jeg ha på siden min. Teksten formulerer hva HEF mener med humanisme, og utgjør forbundets idemessige grunnlag.
NORSK HUMANISTMANIFEST 2006
Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet. I Norge er dette livssynet også kjent som humanetikk.
Humanismens virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet. Sentralt i humanismen er at mennesker alltid skal behandles som mål i seg selv.
Humanismens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring: "Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd."
Humanismen vokste ut av den samme tradisjonen for fri tenkning som gav opphav til moderne vitenskap - en tradisjon som har inspirert mange av verdens fremste tenkere og kunstnere og som har vært en viktig impuls i utviklingen av demokrati og menneskerettigheter.
Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon.
Humanister anser at moralske verdier har sin basis i menneskets natur og erfaringer og at de har forståelse og omsorg for andre som grunnlag. Vi har en naturlig evne til å leve oss inn i andres situasjon som kommer til uttrykk gjennom vår samvittighet og som gjør oss til moralske vesener.
Vi har ansvar for våre handlinger og valg, for hverandre og for kommende generasjoner. Vi må arbeide sammen med andre for det felles beste og ta inn over oss vårt ansvar for og avhengighet av natur og miljø.
Den enkelte har behov for beskyttelse. Derfor trenger vi normer og regler for mellommenneskelig atferd, avledet av respekt og omtanke.
Tilværelsen har ingen forutbestemt mening; vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv. Fellesskapet har et ansvar for å legge til rette for at den enkelte skal kunne leve et rikt og meningsfullt liv på egne premisser.
Gjennom seremonier markerer fellesskapet viktige begivenheter i den enkeltes liv. Seremoniene er for mange en viktig del av en praktisk humanisme.
Humanister lar seg inspirere av naturen og av den mangfoldige kulturen mennesker har skapt og skaper. Humanismen anerkjenner kunstens betydning for personlig utvikling og tilfredshet og fremholder dens evne til å gripe inn i og forandre våre liv.
Humanismen fremholder verdien av undring og anser at pålitelig, etterprøvbar kunnskap blir til gjennom en pågående prosess av observasjon, evaluering og revisjon. Vitenskapelige teorier og resultater er ikke eviggyldige sannheter og må underlegges kritisk granskning og etterprøving.
Fri forskning har vært og er av avgjørende betydning for å finne løsninger på problemer og utfordringer menneskeheten står overfor. Teknologi og vitenskap er midler til å skape en bedre verden, men må anvendes med varsomhet. Vitenskapen gir metodene, vi har alle et ansvar for å fastsette målene.
Humanister anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi tar avstand fra totalitære religiøse og politiske ideologier og tenkemåter.
Humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter, men understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynsvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn. Humanister kjemper for livssynsfrihet, som inkluderer retten til frihet fra religion.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Litt fra First Life også, ja. Her driver jeg og legger ut pepperkakeoppskrift, mens du beskjeftiger deg med de store spørsmål. Skal lese det dem grundigere etter hvert... Kanskje jeg har noe å lære?
SvarSlettPepperkaker er også viktig, og godt!
SvarSlettNå har jeg lest den...nesten som en aftenbønn. Fint :~)
SvarSlettNatti-natti!
SvarSlettSyns den er sånn passelig ned på jorda og passelig høytidelig. Det er blant pepperkakene vi skal leve. I går hekla jeg en duk i fristil på Unni juleverksted.
da skal jeg klikke meg inn å kikke på heklingen din.
SvarSlettNå har jeg vært innom bloggen til Unni og jeg tror jeg har vært vitne til et paradigmeskifte innen heklekunsten ;)
SvarSlettSyns jeg har sett noe sånt før, både innen hekling og strikking, så det var nok det som lurte i bakhodet når jeg bare satte igang. Og inspirert av hun maleren som vant Turner-prisen: hun bare setter i gang og maler uten å vite hvor hun skal og så bare skjer det. Det syns jeg er en deilig idé. Det forutsetter dog en del kunnskaper og ferdigheter for at resultatet skal bli vellykka.
SvarSlett