Dora Maar

I går, den 22. november, var det 100 år siden Dora Maar ble født. Hvem var Dora Maar? Fotograf, "gråtende kvinne", kjærste med Picasso i 9 år fra 1936-46, var Picassos modell (P. malte hundrevis av portretter av henne) og muse, kjent for fotoene hun tok da Picasso laget "Guernica".

En anmeldelse av en utstilling med hennes fotografier i 2004 på the Dorsky Gallery, NY, HER. Hun begynte å studere fotografi i 1927 i Paris og ble raskt med i surrealistgjengen. Søvn, sovende og blinde mennesker er ofte motiv for henne. Det er surrealistenes vekt på drøm og indre visjon som får et merkelig uttrykk her. Fordi det virkelige foregår inne i personen får de opplyste omgivelsene som menneskene hennes befinner seg i et skjær av det skjulte over seg. Etter 1937 oppga hun fotografiet og begynte å male, delvis fordi Picasso mente foto ikke var et verdig kunstmedie...Så fikk hun sammenbrudd, Picasso hadde funnet seg en ny elskerinne, Dora var sjalu, ble sendt til psykoanalyse hos Jaques Lacan. Dora beholdt Picassosamlingen sin hele livet. Hun døde i 1997, 89 år gammel. I 1998 gikk samlingen på auksjon. Bildet under, Picassos "To dyrehoder", var en av verkene, laget av revet papir med nikotinmerker. Det andre bildet er Dora Maars foto "Assia, nu sur la fourrure", fra 1934. Eksperter på Dora Maar er Anne Baldassari og Mary Ann Caws f.eks..

Astrid på artist talk på SOFT i går

Artisten ville ikke talke så mye da, hun liker best å snakke med folk to og to, så det ble mest Janicke Iversen, kunsthistoriker, soon to be leder på SOFT, katalogtekstskriver, som snakket om Astrids verker, og som hadde en liten kunsthistoriske referanser visning, alt i anledning katalogen til utstillingen som er ferdig og gratis. "Sykkelhjulet" fra 1913 dukka opp, Kurt Scwitters, Neodada, letterism, funky art, Arte Povera, feministkunsten var nevnt, Louise Bourgeois. Ok, Astrid bruker fundne materialer, men hun jobber vel ikke direkte med readymades, og dada. Veldig mye kunst i dag kan sies å ha sine røtter et sted i moderninsmen hvor de begynte å bruke ting som kunstnerisk materiale. Det var jo kubistene som begynte, Picasso og Braque, da de var i de mest hektiske åra hvor de oppfant kubismen. Da dukket collagen opp hvor de brukte tau, aviser, trykte illusjoner av materialer og sånt. Etter det har kunstnere brukt ting og ukunstnermaterialer i stort omfang, men med forskjelling hensikt og kunstsyn i bånn. Astrids arbeider handler om noe, noe nært og hverdagslig, sex, død, kjønn, elg, foster, sæd, pupper, gafler, sminke. Materialene og tingene er ikke vridd helt ut og bort fra sin opprinnelse, de holder seg i samme sfære på en måte. I "Lift me up", den med alle de stjålne gravbåndene handler det vel nettopp om det å si takk for seg og takk for deg.

Mouzy i voks...

Denne uka har det vært "prosjekt til fordypnings"-uke for yrkesfaga på de videregående skolene på Øvre Romeriket, hvor jeg jobber for tia. På vår skole har vi for Design- og håndverksklassene hatt kurs i blomsterdekoratør og i produktutvikling av smykker i tre og metall.
Vi har samarbeid med Sigurd Espeland as som produserer blant annet Snorresmykkene. De støper smykker i gull, sølv og bronse, pluss andre ting også i messing og tinn. Elevene fikk en omvisning på fabrikken som ligger noen hundre meter fra skolen. Så kom Sigurd Espeland himself med voks, verktøy og opplæring, se bilde HER.

Jeg ville også lage smykke! Så jeg tok med meg litt voks hjem og i går kveld pusla jeg fram Mouzy fra leftovers med tåre på kinn (bildet over). Tenkte det sku bli et anheng med en tung tåreform hengende under Mouzy, i sølv. Vi får se!

Astrid Runde Saxegaard på SOFT

SOFT er det forholdsvis nye (1 år gml) galleriet til Norske Tekstilkunstnere som ligger neddi Rådhusgata nr 20 (Oslo).
20.oktober åpnet Astrid Runde Saxegaard utstilling der, kalt KRYPTO. Bildene her er fra åpningen. Utstillingen står fram til 9.desember.

Her er Astrid i sin fantastiske åpningssølvkjoledrakt foran et teppe med påsydde blomsterbokstaver. Det står kuk og fitte må sammen sitte..... "Ka e det no ho har funne på, det komme no folk te å sei," sa kunstneren selv. Jeg trudde jeg var vulgær jeg. Jeg var, nå er jeg helt engel. Men Astrid som var den engærn da vi begynte på Kunstoghåndverksskolen i 1990, hu som syns jeg var så skummel og skremmanes...Hm. Jaja, hu skremmer ikke meg med detta, men det er selvsagt alltid litt skummet å vise fram... skumle ting, om sex og død og sånt, syns det er dødskult jeg. Jo verre, jo bedre,

noe Lotte Konow Lund tok opp i sin åpningtale for Astrid; det abjektive ved hennes arbeider.

"Elg" heter dette teppet.

Nå på torsdag, den 22. november kl. 18.00 blir det artist talk på SOFT med Astrid Runde Saxegaard og kunsthistoriker Janicke Iversen, som har skrevet om Astrids arbeid i katalogen til utstillingen KRYPTO.

Dette teppet heter "Carpe diem".
Astrid viser også en video som heter "Rebecca".

Free the avatars

I.B.M. og Linden Lab, skaperen av Second Life, syns det er på tide å sette avatarene fri, det kunne The New York Times melde den 10. oktober i år. Det vil si de vil oppheve grensene mellom de virtuelle verdenene slik at vi kan gå fra Second Life rett over i WOW eller Runescape og få med oss utseendet, klærne og navnet vårt, kanskje også ryktet og bankboka. Lurer på hvordan det blir med våpna og trofeene. Alt for å skape et virkelig 3D internett. Selskapene har planer om å utvikle en åpen standard som skal gjøre det mulig få avatarene våre å bevege seg fritt fra verden til verden. Noen sier i en kommentar til denne artikkelen at det var det planer om før også, i 1996, men det blei aldri satt ut i live. Men med tanke på hvordan nettet har utviklet seg i det siste når det gjelder folks bruk av det til sosiale nettverk og alle penga som ligger i det, så er vel sjansene for at noe slikt blir realisert større nå enn før. For teknisk sett er det sikkert mulig.

Ja, jeg vet jo at det er mulig. Tran Spire viste nemlig sin performance i Second Life den 20. oktober: "Wow! Tran Spire visits World of Warcraft". Han viste en video fra sitt besøk i WOW på skjermer rundt scenen og på kapper som vi fikk låne og ha på oss for anledningen. Se bare her:

Tran Spire er altså han med det turkise håret og den magenta-prikkete drakten, hvis det skulle være noen tvil om det.
Her står vi ute på scenegulvet med videokappene på. Den samme videoen med Tran i WOW vises både på kappene og på skjermene langs gulvet. Tran Spire helt til venstre i bildet.

Performancen ble vist under Second LIVE, også kalt Virtual Flux: two afternoons of interventions in Second Life, som var en del av the LIVE Biennial of Performance Art, arrangert av Western Front fra og i Vancouver 18.-22.oktober, 2007.
Tran Spire (rl Doug Jarvis) planlegger ekspedisjoner over i andre virtuelle verdener etterhvert og jeg regner med at han vil dele sine erfaringer med oss i en eller annen kunstnerisk form.

Kuer mot rock

Sist onsdag, 15. november, dukka ANSUR opp i Hummelvold-programmet "Dyrisk" på Nrk1. Jeg fikk det akkurat med meg da jeg hørte noen velkjente lyder fra tven som surra og gikk i stua mens jeg satt på pcen på kontoret mitt. Opptaket er gjort hjemme på låven hos fatter. Du kan se klippet på nett-tv HER.
Dem sier på websia si "Perhaps the most stupid thing we've ever done."
: )
Et noe over tredve år gammelt foto med den aktuelle låven i bakgrunnen.

Boazu - reindeers - reinsdyr

Bare en video jeg har fikla med. Tatt opp i Second Life. Jeg har laget reinsdyra og videoen som vises på alle formene. Mekka sammen i Windows Moviemaker. Lyden er joiker av favorittjoikeren min, Ivvár Niillas.

Glimt fra den første utstillingen på Gallery urEN lUREN, 25. mai til 15. juli 2007

Se videoen!
Kunstnerne som var med: elros Tuominen, Gazira Babeli, Sunn Thunders, Pandora Wake, Nicci Lane, Kjersti Kise, Liv Ragnhild Kjellmann, Bente Louise Aas, Wirxli Flimflam, Rezago Kokorin, Juria Yoshikawa, Sabine Stonebender, Gerd7Gerhard3Loeffler Allstar, Sasun Steinbeck, Cyanide Seelowe, Raspirit Heron, jjccc Coronet, Eva & Franco Mattes, anibr Jung and Plurabelle Posthorn.

Espolin Johnson på Rådhusgalleriet i anledning hans 100-års-jubileum

Her ser dere ho Unni Kjellmann (Agathos) på Rådhusgalleriet, Rådhuset, Oslo, hvor det for tiden er en flott utstilling som presenterer Kaare Espolin Johnsons verk, fra de tidligste malerier, tegninger, illustrasjoner særlig til Arbeidermagasinet, til hans typiske motiver fra nordnorge, som han er mest kjent for; barka fiskere i små båter på opprørt hav, Lofotfisket, Torghatten, Petter Dass og de syv søstre på Helgelandskysten, den russisk-ortodokse kirka i Boris Gleb, guttongane som vandrer på Finnmarksvidda.
Utstillinga er åpen i perioden 7. – 29. november. Åpningstider 11-17 alle dager.
Unni har verksted for skoleunger på utstillingen denne uka. Tilbudet heter "Skrap fram lyset". De får prøve seg på en teknikk som Espolin Johnsom brukte mye, en form for scraper board. Espolin Johnson utviklet sine helt egne teknikker som minner om dette. De brukte han både til illustrasjoner og store malerier. På bildet under viser Unni oss hva dagens skoleklasse fra Nøklevann skole har produseret, og hun forsøker å forklare oss hvordan man lager sitt eget scraperboard ala Johnson. Man maler en papplate hvit, så stryker man den med hvit stearin, så et lag med sort blekk eller tempera. Så kan man ripe fram det hvite i plata. Man kan også tegne oppå med oljepastell for å få inn litt farge.

Unni er jo ekspert på Espolin Johnson. Hun var prosjektleder for Ørsnes - Espolin-prosjektet 1997-99, et samarbeid mellom Kabelvåg barneskole og Galleri Espolin. Se om prosjektet HER.

Galleri Espolin ligger på Storvågan i Lofoten. Nå trenger du ikke dra så langt for å glede deg over hans kunst (hvis du bor i Oslo-området, mener jeg).
Hør et bittelite lydklipp HER, hvor Johnson forteller om barndommen i Jarfjord i Finnmark.

Snapshots fra den nye utstillingen på Gallery urEN lUREN, Trollhaugen, Second Life

1. Dette er oppe i gallerihuset. Makaroniskulpturen har Plurabelle Posthorn laget. Så ser vi en av elros Tuominens kinetiske skulpturer til høyre, de konsentriske sirklene der, til venstre har vi noen av DeThomas Dibous GoogleEarth-landart-bilder.
2. Dette er fra taket på gallerihuset. Makaroniskulpturen stikker opp av åpningen i taket. Englelika Rossinis fotografier see på veggen, helt til høyre er hennes "The Bleach"/"Blonderingen". Skulpturen forrest er laget av DeThomas og den bak er det elros som står for, den heter "Magellan". Over svever Pluras rosa chiffong.
3. Her ser vi hele galleriområdet fra topp til sjøbunn. På sjøbunnen viser Rezago Kokorin og Sunn Thunders en del av sitt "Abyss"-prosjekt. De har nyåpning av prosjektet 10.november et annet sted. Du skal etterhvert kunne få en landmark her så du kan teleportere direkte til der hvor hele "Abyss" vises.

4. Dette er bakken under gallerihuset. Fotoet til venstre er Englelika Rossini sitt; "The Eye", så ser du Plurabelles hvite reinsdyr og hennes "hot coffee installation", de gule (dampende) koppene. På veggen bak vises fem av Jorsol Tenk sine fotografier, de tre ytterste er "Girl", "Suckling" og "Styling".
5. Her er velkomstområdet nede ved sjøen. Her vises foto av Englelika Rossini, "Socrates in Springtime" av Rezago Kokorin, collages av Bellinda Box, og et animert bilde av NiXoN Hyum med motiv av en sterkt trafikert gate.
6. Her ser vi gallerihuset, taket, bakken. Det er alltid vinter på Trollhaugen... Evig snø. Den kommer aldri, aldri til å smelte.
7. Oppe fra gallerihuset igjen. Egget viklet inn i gul ståltråd er laget av Magellan Egoyan.

8 Her ser Plura ned "trappa". Vi ser Jorsol Tenks "Just Crying" og flere av hennes foto bortover. Så Pluras "hot coffee" og i bakgrunnen DeThomas Dibous kaleidioskopiske GoogleEarthLandArtBilder.

Når har du nesten sett hele utstillingen og trenger ikke komme tenker vel du nå. Men det er ikke helt det samme og gå se den flata ut her i forhold til å gå inni den da.
utstillingen står til 15. desember.

Gallery urEN lUREN på Trollhaugen

har åpning i kveld! Klokka 22 00 eller 2 pm SL-time. Ja, i Second Life.
Plurabelle Posthorn, gallerieieren, tar et siste overblikk over utstillingen.....
Denne gangen er de store navnene DeThomas Dibou som viser Google-Earth-landart, han lager kaleidoskopiske bilder av bilder han har knipset i GoogleEarth. Så er det Englelika Rossini aka Karin Solberg, som viser foto, jenter og kvinner er som oftest modeller i hennes bilder, satt inn i situasjoner som er både hverdagslige og litt skrudde så de har en svev av uhygge ved seg. Neste stjerne er Jorsol Tenk, som også viser foto, også her er jenter og kvinner ofte motiv, men hun jobber dokumentarisk, der Solberg jobber med iscenesettelse. Vider er flere av Plurabelles SecondLife-venner med: Rezago Kokorin og Sunn Thunders, de viser utdrag av sitt "Abyss"-prosjekt på sjøbunnen (Plura har strandtomt må vite...), Magellan Egoyan viser noen av eggskulpturene sine, elros Tuominen er med med sine svært kinetiske skulpturer som skifter størrelse, posisjon, farge. Noen enkeltarbeider fra Plurabelle's kunstsamling er også med. Her er plakaten...(litt ute av fokus)
Og SLurlen: http://slurl.com/secondlife/Trollhaugen/145/211/26