Artisten ville ikke talke så mye da, hun liker best å snakke med folk to og to, så det ble mest Janicke Iversen, kunsthistoriker, soon to be leder på SOFT, katalogtekstskriver, som snakket om Astrids verker, og som hadde en liten kunsthistoriske referanser visning, alt i anledning katalogen til utstillingen som er ferdig og gratis. "Sykkelhjulet" fra 1913 dukka opp, Kurt Scwitters, Neodada, letterism, funky art, Arte Povera, feministkunsten var nevnt, Louise Bourgeois. Ok, Astrid bruker fundne materialer, men hun jobber vel ikke direkte med readymades, og dada. Veldig mye kunst i dag kan sies å ha sine røtter et sted i moderninsmen hvor de begynte å bruke ting som kunstnerisk materiale. Det var jo kubistene som begynte, Picasso og Braque, da de var i de mest hektiske åra hvor de oppfant kubismen. Da dukket collagen opp hvor de brukte tau, aviser, trykte illusjoner av materialer og sånt. Etter det har kunstnere brukt ting og ukunstnermaterialer i stort omfang, men med forskjelling hensikt og kunstsyn i bånn. Astrids arbeider handler om noe, noe nært og hverdagslig, sex, død, kjønn, elg, foster, sæd, pupper, gafler, sminke. Materialene og tingene er ikke vridd helt ut og bort fra sin opprinnelse, de holder seg i samme sfære på en måte. I "Lift me up", den med alle de stjålne gravbåndene handler det vel nettopp om det å si takk for seg og takk for deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar