søndag, oktober 08, 2006

Abbas Kiarostami

Stenersen var det fredagkveld åpning for en stor utstilling av iraneren Abbas Kiarostamis fotografier. Han er mest kjent som filmregisør, men hjertet hans ligger i fotografiet og i poesien, kunne han fortelle i interjuet som innledet kvelden. Gertrud Sandkvist var interjuer og lot heldigvis kunstneren få snakke fritt og fortellende om det han hadde mest lyst til å snakke om.
Alle hans filmer vises under Film fra sør-festivalen.
Nina Zandjani og Arne Ruste, som har oversatt Kiarostamis dikt til norsk, leste diktene på henholdsvis persisk og norsk. Etter å ha bladd i boken etter litt åpningsvin fant jeg ut at jeg likte diktene veldig godt! Korte haiku-aktige dikt. Underfundige iakttagelser av det store i de små hverdagslige ting. Og så fikk jeg AUTOGRAFEN! Se bildet. På øverste linje står det til Nina (husk å lese fra høyre mot venstre..).
(Sladder: Shirin Ebadi var der, og Åsne Sejerstad, også Gerd Tinglum da.)
Og jammen, da vi satt på bussen for å rekke åpning på UKS (med Pierre Lionel Matte og Birgitte Sigmundstad, Pierre med sine hyperestetiske "Palestina"-kart, Birgitte Sigmundstad med videoer med svømmende, turnende, cheerende jenter, cheerende "Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?, friskt feministisk, HURRA!), jo, da vi satt der på bussen, fikk vi se et av Abbas Kiarostamis dikt henge der. Det om månen.

Men jeg tillater meg å sitere et av de andre diktene jeg falt for:

Palatanbladet
faller sakte
og legger seg til ro
på skyggen sin
en høstdag

7 kommentarer:

  1. Kanskje du, som Paul Auster, bør begynne å gå med en liten notisblokk i lomma i tilfelle autografer?

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  3. Du svinger deg virkelig i kulturlivet :~9 Diktet var en nydelig iakttakelse.

    SvarSlett
  4. Neida, jeg bare skriver hver gang jeg har leet på en finger...

    Ja, autografer, men det er ikke noen i hele verden jeg hadde dødd av hvis jeg ikke fikk autografen fra. Tror man må være barn for å få en så sterk følelse av å gå glipp av en autograf, som jo Auster var da han gikk glipp av sin helts autograf.

    SvarSlett
  5. Det hørtes ut som en minneverdig begivenhet. Jeg hadde min i går, skal skrive om det på bloggen. Nydelig bilde av deg! Kanskje jeg må oppdatere meg selv..

    SvarSlett
  6. Abbas Kiarostami, et så vanskeligt navn og så fine dikter. En ydmyk man med ydmyke ord og tanker. Likte diktene meget godt og de passer sikkert godt når høstløven faller utenfor vinduet. Diktene forlenger minnet av en fin kveld på Steinersen... en riktig kosebok! Kanskje låner Nina ut boken eller så må jeg ha den selv :)Filmen av regissøren Abbas fikk jeg ikke sett. Isteden har det blitt 2. filmer med "Little Miss Sunshine" og "Paris je j´taime". Begge kan rekommanderes!

    SvarSlett
  7. Joda, den kan vel godt lånes ut den.

    Nå er jeg spent på hva Unni har opplevd...

    SvarSlett