Vinterhi

Her skal bobla få stå og hvile seg i hele vinter. Kanskje får hun komme en tur inn på salmakervekstedet og få monteret på støtfangeren og litt annet småstell så hun er klar for veien igjen til våren.

Kristina Hjemme alene

Lørdag 28.oktober (i går) åpnet Kunstnerforbundet ny utstilling. Kristina Bræin er en av utstillerne, og siden jeg er Kristina-fan, som jeg har vært siden vi gikk på Farge, SHKS, så skriver jeg bare om hennes utstilling her, selv om de andre var bra de også... Det første som slo meg da jeg fikk invitasjon til åpning var mine egne stetteglass som jeg lagde til min forrige separatutstilling for 2 år siden, ca 30 glass i alle mulige skrotmaterialer. Men Kristina gjør det på en helt annen måte, en måte som jeg beundrer sterkt. Hun greier å heve tinga opp på et plan som jeg føler jeg aldri kommer til å nå.

Men hva skjer så når Kristina er Hjemme alene, som er tittelen på utstillingen hennes? Jo, da er det fram med maskeringstapen og ned med gardinene, da er det lek med fyrstikker og stikkontakter, sette lamper ned i plastikkbagger og klistrer finérgulv oppetter vegga. Men det er ikke egentlig det som skjer, det er for litterært tenkt. Det som egentlig skjer er at en farge i en plastikk bag forbinder seg med en farge på veggen ved siden av slik at det ser ut som om de har noe mer felles enn bare at de har samme farge. De hører sammen plutselig. Det er det formale ved tingene, de hverdagslige tingene, som får utfolde seg og bli det viktigste, og da blir det RART, enda det er det som er basisen i all kunst, disse analogiene. Likhetsfaktoren: at like ting forbinder seg med hverandre, likhet i form, farge, tekstur. Også betydninger kanskje.

Det handler om lys for eksempel, lys spiller en hovedrolle i billedkunsten eller i det at noe er synlig i det hele tatt. Så det er disse grunnleggende tingene det handler om hos Kristina (tror jeg). Det er det som gjør disse tilsynelatende enkle verkene så veldig interessante og bra, og egentlig veldig komplekse. Materialene er enkle: et grenuttak og noen telys, et gardinbrett og maskeringstape. Jeg er så glad for at noe for lov til å vise slik ting! Og hvordan hun behandler rommet: installasjonen er i det lille rommet på Kunstnerforbundet. Lille, men det er ikke lite lenger! Det er stort og åpent. Jeg har aldri sett en så bra utstilling i vindusrommet før, akkurat som rommet har blitt løftet opp på et høyere plan det og, ved hjelp av Kristinas installasjon, da mener jeg kvalitetsmessig, ikkeno new-age. Mange vil kanskje finne Kristinas utstilling vanskelig å forstå, det er jo nesten ingenting der, men da vil jeg påstå at de ikke egentlig forstå andre kunstutstillinger heller, for det handler om de helt grunnleggende ting i kunsten, som all kunst bygger på, hvis ikke folk forstår det så er det ikke kunst det de ser i andres kunstverk som de tror de forstår, det mener nå jeg. For her er alt uvesentlig skrella bort, selv om og det allikevel er beholdt en konkret tilknytning til det hverdagslige. Det som er fjerna er alt det som ligner på kunst, men ikke er det.... Dødsbra! Her er link til kbrain.no

"Barndomsbilde"

Tiedemanns "Bestemors brudekrone" har satt ny prisrekord i utlandet: solgt for 5,3 millioner kr.
Men det var jo dette maleriet jeg hadde over senga hele min bevisste barndom! Og nå er det solgt!



Kan dere tenke dere meg med dette bildet over senga? Jeg som aldri har drømt om å gifte meg, verken da eller senere. Ikke ett sekund har jeg noen gang identifisert meg med den knelende jenta, det jeg kan huske, enda det kunne vært nærliggende da hun ligner litt på meg.
Det var nok det tekniske og formale ved maleriet; fremstilling av figurer, gjenstander, rom, farger og lys og sånt, og ikke innholdet som fascinerte lille Nina.... Identifiserte meg med maleren altså, ikke med modellen.

Anne Biringvad: JUST PAINT

Anne åpnet sin maleriutstilling, "Just paint", på Galleri Semmingsen i går og masse folk kom for å se og noen for å kjøpe. Alle de store bildene ble solgt! Men kunstneren selv sa at det viktigste for henne nå er hvor hun selv har kommet "oppi hue sitt". Vi trofaste Anne-tilhengere konstanterer at menneskefigurene har forsvunnet fra hennes bilder. Nå er det bare maleri, eller bare maling? Maling, å male, strøk, farger, komposisjon, det er det det handler om nå, og vi var enige, alle som var der, at Anne har tatt et nytt og flott skritt videre og blitt enda bedre! Mange mente at det grågrønne bildet som heter "Pond" var det alle beste.... Det er så fritt og herlig malt, og samtidig gir det en litt mystisk romfølelse som blir et landskap å gå inn i, spenningfylt og vakkert, fortrollet kanskje. Päivi Laakso har skrevet en liten tekst i katalogen. En tekst som bygger på Päivis personlige opplevelser sammen med Anne og av Annes bilder, ikkeno kunsthistoriske betraktninger, men subjektivt og nært, og veldig bra!
På bildene her ser vi Anne blandt publikum, Anne i en diskusjon om farger med en ung tilskuer, og "Pond". Sjekk Galleri Semmingsen for mer om Anne. Der finner du også Päivis tekst.

PS. På en hjørne et steinkast unna ligger Galleri Sand, som viser Vebjørn Sands maleriutstilling "Å bli mann". Klassekampens anmelder Tore Næss skriver, 21.10.06, "Å male kan kanskje være et forsøk på "å bli mann" i dag. Det er naturlig å forstå Sand i retning av at det er det for ham." Om det er så eller så; tror ANNE er inne på noe vesentlig: JUST PAINT!

Pressemelding:

Plurabella melder: Trond Giske, det Kongelige norske Kulturdepartement, har bestemt, etter å ha mottatt inspirasjon fra Landsforeningen Norske Maleres juleutstilling (LMN), hvor kunstnerne må levere malerier i A4-format, ja, dette fikk Trond Giske til å bestemme at han selv skal kuratere neste års Statens kunstutstilling/Høstutstillingen (2007). Formatet blir fastsatt til A3 (for å slå på stortromma). Prisen pr verk, atter inspirert av LNM som tar 1000 kr pr A4, blir da henholdsvis 2000 kr for 2-dimmensjonale verk og 3000 kr for 3-dimmensjonale verk. 50% av inntektene fra neste års Statens kunstutstilling/Høstutstillingen skal gå inn i byggefondet til det nye Rocknroll-museet i Trondheim. Tittelene på neste års Høstutstillingen blir også noe begrenset, da titlene vil bli slik: "Neger uten genser nr .....". (Fordi rocken stammer fra Afrika.) Verkene på utstillingen vil deretter få hvert sitt unike nummer nummerert etter en liste bygget på forbokstaven i kunstnernes etternavn.
Foto: Bjørn Sigurdsøn/Statsministerens kontor

Å være isbjørn i England

Ja, da er du kanskje død og utstoppet.
make-money-not-art skriver i dag om en utstilling i London, Horniman museum, hvor to folk, Snæbjörnsdottir og Wilson, har fotografert de utstoppede isbjørnene som finnes i England.
(Har litt på følelsen at snøen kommer snart. Jeg holder meg hjemme og gjør hiet klart.)
Utstoppede dyr er på full fart inn igjen, visste du det, etter å ha vært ute veldig lenge. Taxidermistisk skulptur heter det. Så opp på loftet og let fram det gamle møllspiste ekornet.
27 år gamle Polly Morgan er en av de nye kunstnerne i generen. Øyner man et lite oppsving for det bittelille håndverksfaget taksidermist (som man kan gå videre på etter Vg1 Design- og håndverk) i Norge også, tro?
Og har så alt dette noe med Damian Hirst å gjøre?

Abbas Kiarostami

På Stenersen var det fredagkveld åpning for en stor utstilling av iraneren Abbas Kiarostamis fotografier. Han er mest kjent som filmregisør, men hjertet hans ligger i fotografiet og i poesien, kunne han fortelle i interjuet som innledet kvelden. Gertrud Sandkvist var interjuer og lot heldigvis kunstneren få snakke fritt og fortellende om det han hadde mest lyst til å snakke om.
Alle hans filmer vises under Film fra sør-festivalen.
Nina Zandjani og Arne Ruste, som har oversatt Kiarostamis dikt til norsk, leste diktene på henholdsvis persisk og norsk. Etter å ha bladd i boken etter litt åpningsvin fant jeg ut at jeg likte diktene veldig godt! Korte haiku-aktige dikt. Underfundige iakttagelser av det store i de små hverdagslige ting. Og så fikk jeg AUTOGRAFEN! Se bildet. På øverste linje står det til Nina (husk å lese fra høyre mot venstre..).
(Sladder: Shirin Ebadi var der, og Åsne Sejerstad, også Gerd Tinglum da.)
Og jammen, da vi satt på bussen for å rekke åpning på UKS (med Pierre Lionel Matte og Birgitte Sigmundstad, Pierre med sine hyperestetiske "Palestina"-kart, Birgitte Sigmundstad med videoer med svømmende, turnende, cheerende jenter, cheerende "Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?, friskt feministisk, HURRA!), jo, da vi satt der på bussen, fikk vi se et av Abbas Kiarostamis dikt henge der. Det om månen.

Men jeg tillater meg å sitere et av de andre diktene jeg falt for:

Palatanbladet
faller sakte
og legger seg til ro
på skyggen sin
en høstdag

Hilmar på Høvikodden

På Høvikodden vises for tiden en kjempestor utstilling (retrospektiv) med Hilmar Fredriksen. Den måtte jo jeg og Kjersti ut å se på fordi det er jo vår "gamle" professor fra SHKS. Artige gjensyn med Hilmars underfundige univers. Noe vi ikke hadde sett før er "Kartoteket", en samling med (tror jeg) idéer og utprøvinger (vi har hørt om den, men ikke sett den før...). Det er det feltet satt sammen av små formater som sees på bilde over.

Men det morsomste av alt, kanskje det fineste verket på hele utstillingen, syns jeg er det foto- og avtrykk-arbeidet som er signert av Hilmar og Gerd Tinglum, som er fra deres felles spede ungdomstid (på Akademiet?). På det første bildet har han tegnet noe i sitt ansikt og trykket ansiktet sitt mot hennes for å avsette sitt avtrykk og så er det også et rispapir med avtrykket. På bildet ved siden av er det hun som har tegnet noe på ansiktet sitt og laget avtrykk på han. (Tror jeg da, det er i hvertfall hva jeg tenkte om hvordan det ble laget...) Så søtt! Så sympatisk! I love it! (Jeg sa det til Gerd og, at jeg syns det var det fineste arbeidet.... ! Det må du si til Hilmar!", sa hun.)

WoW!

SØNDAG, OKTOBER 08, 2006

Dråpene som fikk begeret til å renne over, som fikk meg til å renne ner tel butikken i dag og kjøpe World og Warcraft var denne bloggposten hos jilltext og denne artikkelen i Bergens Tidende.
- Vi krever ikke at folk skal bli seriøse spillere, men dette er noe man må sette seg inn i for å forstå informasjonssamfunnet, sier Jill Walker.
Å, disse forløsende ord.......
Så nå blir det WoW på meg. (Etter et 1/2 år på Runescape.com.) Det er det jeg har sagt hele tida, må følge med på det som skjer i verden, det som unga som vokser opp i dag opplever, ikke ved å stå uttafor, men være inni det selv. He-he, det er alibiet mitt...... At det er nyttig for mitt virke som lærer å kjenne barnekulturen/ungdomskulturen. Husker vi hadde en periode på Pedden (Praktisk-pedagogisk seminar for kunstnere og kunsthåndverkere, HiO.) hvor tema var ungdomskultur. Så jeg er ikke helt på jorde.
Takk også til M. og A. på Jong for lyninnføring i WoW og deres sterke anbefalinger av spillet!
Se interju med Hilde Corneliussen. Hennes blogg.

(Denne posten skrev jeg for noen dager siden, FØR jeg hadde kjøpt spillet, bare så posten skulle være klar til dagen etter da jeg SKULLE til byen for å kjøpe det.
MEN, til dere av dere som har bekymret seg over min nettavhengighet: JEG HAR BESINNET MEG.... inntil videre. Nei, jeg har ikke TID! ;) Så ikke noe WoW på meg foreløpig...)

Veldig bra blogger....

Ron Sillman's weblogg of contemporary poetry and poetics er en blogg jeg er innom av og til for å følge bitte-bitte-litt med på amerikansk og engelskspråklig poesi, og litt attåt, som i denne bloggposten, (klikk på lenkene...) som handler om kandidatene til årets Turnerprize, søppel og gorillaer...

Og denne er bra: we-make-money-not-art hvor det dreier seg om kunst i møte med diverse nye teknologier.

Sonette 127

(Inspirert av Jorunns statistiske undersøkelser i Shakespears ordbruk og den siste tidens spede dykk inn i black metall-verdenen, gjengir jeg mitt funn på ordet black, første på lista av 190 tilfeller: Sonette 127.)



In the old age black was not counted fair,
Or if it were, it bore not beauty's name;
But now is black beauty's successive heir,
And beauty slander'd with a bastard shame:
For since each hand hath put on nature's power,
Fairing the foul with art's false borrow'd face,
Sweet beauty hath no name, no holy bower,
But is profaned, if not lives in disgrace.
Therefore my mistress' brows are raven black,
Her eyes so suited, and they mourners seem
At such who, not born fair, no beauty lack,
Slandering creation with a false esteem:
Yet so they mourn, becoming of their woe,
That every tongue says beauty should look so.

Ansur på Svenne-låven, 30. september

	(bildene) Stian A. Svenne
	Måtte bare dra og høre på Stian og Ansur som hadde releaseparty for debut-cden sin AXIOM på lørdag. Det foregikk på låven til fatter hjemme i Solbergelva.... (bildet) Publikum, Torstein, Espen og Stian.
	Høy stemning i høstmørket. Rundt 100 svartkledde og diverse andre farger var der. Ansur spelte gjennom låtene på albumet, en del råere live enn på plata, til kraftig headbanging blant publikum. (gitarene drukna litt...) (bildet) Torstein Nipe. Bak der fins Glenn Ferguson på trommer.
	Røyken lå tjukk som tåke i lokalet. (bildet) Espen A. R. Aulie og Stian.
	På låven, ja, her har jeg hatt ateliér i perioder, fatter har hatt salmakerverksted eller leid ut som lager, brodern har hatt fluefiskebutikk, men først, når vi kom til Vinnes, hadde vi høylager her og så hadde vi hester og griser i 1. etasjen.
	Vi kom en hel liten delegasjon av voksne, barn og tenåringer fra Oslo og Sandvika. Her prøver vi oss på litt headbanging. Noen av oss har håret, men ikke øvelsen... (bildet) Nina, Ane og Sveinung.
	Magnus og Andreas, helt utslått etter første runde med headbanging og luftgitar.
	Pass på nakken, Tonje!
	Som de første, kanskje i hele verden, var vi så heldige at vi fikk autografene dems på cd-coveret. Noen jenter ville ha autograf på kroppen sin... Det er bare å venne seg til stjernelivet for Ansur!
Lisa (til høyre).

Tidligere poster om Ansur: her, her, her.
Ansursider: her og her.