Meg og mor (Monsen)

Første juledagsfrokost tok jeg og mutter utendørs i år, inspirert av Lars Monsen. Vi hadde gjort bomtur på julaften da lighteren var nesten tom og vi bare hadde rå pinner. Vi fikk tørka litt never og noen kvister på badegulvet over natta og hadde med en kjempeekse fyrstikker, så resteribbe og sossiser ble grilla og inntatt med utsikt over Lierbygda og Drammensfjorden. Vi tror vi har fått oss en ny juletradisjon, jeg og mutter...

Lilith Performance Studio 1. dec. 2007

Over ser du bilder fra det som var høstens program på Lilith Performance Studio i Malmø. http://www.teaterlilith.com/. Morgan Schagerberg var først ute i høst (se interju HER). Det er hans tante i havfruedrakt øverst til venstre.
Jeg og Kjersti var så heldige, på vår lille Kjøbenhavntur forleden, at vi ble invitert av Karin til å bli med over til Malmø for å se performance av Lisa Jeannin (SE) & Rolf Schuurmans (BE) på Lilith (se interju med dem HER). Med gueststar RymdKleopatra. Forestillingen het Gorilla Goddess Gangster & the Goblins.

Dette er min favorittscene: En mumie sitter i en rullestol, en liten mumie på bordet framfor henne, som blir animert. Levende mumier ute i rommet, spiller kort.
Forestillingen besto av skyggeteater, liveperformance og video, animasjon av lykketroll o.a., matservering og pianospill, og sang og musikk ved RymdKleopatra. Se dokumentasjon HER.
Dette er RymdKleopatra Her sprer mumiene kortene ved hjelp av en vindmaskin.

Mumiene lagde mat og serverte i baren. Den nærmeste mumien er Morgan. Jeg ble litt forundret fordi Karin hadde sagt at Morgan skulle være Mumitroll på performancen... Jeg fikk forresten en kjempefin julekule av Morgan. Han samler på julekuler. Han har tusenvis. Nå skulle han selge noen av dem i en bruktbutikk rett ved der han bor.

Her; fra avslutningen av performancen i Malmø 1. desember 2007.

Mouzy hjem til jul

Mouzy kom hjem til jul, ferdig støpt i sølv, fra Espeland på Årnes.
Ikke få sjokk hvis du ser meg med et smykke rundt halsen; det er "Mouzy in tears"....

Lucian Freud

Hælja for to uker siden var jeg og Kjersti en tur i Københaven. Vi var på Lousiana selvfølgelig; stor utstilling med Lucian Freud. Det ene bildet; "Night Portrait, Face Down" fra 1999-2000, var helt skummelt likt meg! Jeg kjente meg ihvertfall godt igjen. "Jeg maler det jeg ser, ikke hva dere håper jeg ser."

Bildet over er en rekonstruksjon hjemme på soverommet... Under: Freud mens han maler originalen.

Kenneth Goldsmith

The New York Times har en serie gående som heter Living With Music - A weekly playlist of songs from a writer or some other kind of book-world personage.
Jeg fant en anbefaling av Kenneth Goldsmiths liste på Ron Sillmans blogg for litt siden. Den lista har jeg har kost meg storlig med. Den kan du finne HER, med lenker til Kennys favoritter som alle ligger i grenselandet poesi, sound, musikk, kunst. Kenneth Goldsmith er selv poet, konseptuell poet. Han har også drevet ubuweb - the youtube of the avantegarde i mange år, en veritabel gullgruve og et must for oss avantegarder. Goldsmith var med på seminaret om conseptuel writing på Oslo Poesifestival forleden (jeg var ikke der, men jeg fikk med meg opplesningen hans på fredagkveld, eller skal vi heller si oppsynginga.)
Hør på nr 12 på lista hans f.eks; en time med kattepurring. Deilig!
Mer anbefalelsesverdig om Kenneth Goldsmith HER, en video om han som heter "sucking on words" med mange opptak hvor han leser sine ting.

"Soft Staircase"

"Soft Staicase", en av Second Life-skulpturene mine...

Dora Maar

I går, den 22. november, var det 100 år siden Dora Maar ble født. Hvem var Dora Maar? Fotograf, "gråtende kvinne", kjærste med Picasso i 9 år fra 1936-46, var Picassos modell (P. malte hundrevis av portretter av henne) og muse, kjent for fotoene hun tok da Picasso laget "Guernica".

En anmeldelse av en utstilling med hennes fotografier i 2004 på the Dorsky Gallery, NY, HER. Hun begynte å studere fotografi i 1927 i Paris og ble raskt med i surrealistgjengen. Søvn, sovende og blinde mennesker er ofte motiv for henne. Det er surrealistenes vekt på drøm og indre visjon som får et merkelig uttrykk her. Fordi det virkelige foregår inne i personen får de opplyste omgivelsene som menneskene hennes befinner seg i et skjær av det skjulte over seg. Etter 1937 oppga hun fotografiet og begynte å male, delvis fordi Picasso mente foto ikke var et verdig kunstmedie...Så fikk hun sammenbrudd, Picasso hadde funnet seg en ny elskerinne, Dora var sjalu, ble sendt til psykoanalyse hos Jaques Lacan. Dora beholdt Picassosamlingen sin hele livet. Hun døde i 1997, 89 år gammel. I 1998 gikk samlingen på auksjon. Bildet under, Picassos "To dyrehoder", var en av verkene, laget av revet papir med nikotinmerker. Det andre bildet er Dora Maars foto "Assia, nu sur la fourrure", fra 1934. Eksperter på Dora Maar er Anne Baldassari og Mary Ann Caws f.eks..

Astrid på artist talk på SOFT i går

Artisten ville ikke talke så mye da, hun liker best å snakke med folk to og to, så det ble mest Janicke Iversen, kunsthistoriker, soon to be leder på SOFT, katalogtekstskriver, som snakket om Astrids verker, og som hadde en liten kunsthistoriske referanser visning, alt i anledning katalogen til utstillingen som er ferdig og gratis. "Sykkelhjulet" fra 1913 dukka opp, Kurt Scwitters, Neodada, letterism, funky art, Arte Povera, feministkunsten var nevnt, Louise Bourgeois. Ok, Astrid bruker fundne materialer, men hun jobber vel ikke direkte med readymades, og dada. Veldig mye kunst i dag kan sies å ha sine røtter et sted i moderninsmen hvor de begynte å bruke ting som kunstnerisk materiale. Det var jo kubistene som begynte, Picasso og Braque, da de var i de mest hektiske åra hvor de oppfant kubismen. Da dukket collagen opp hvor de brukte tau, aviser, trykte illusjoner av materialer og sånt. Etter det har kunstnere brukt ting og ukunstnermaterialer i stort omfang, men med forskjelling hensikt og kunstsyn i bånn. Astrids arbeider handler om noe, noe nært og hverdagslig, sex, død, kjønn, elg, foster, sæd, pupper, gafler, sminke. Materialene og tingene er ikke vridd helt ut og bort fra sin opprinnelse, de holder seg i samme sfære på en måte. I "Lift me up", den med alle de stjålne gravbåndene handler det vel nettopp om det å si takk for seg og takk for deg.

Mouzy i voks...

Denne uka har det vært "prosjekt til fordypnings"-uke for yrkesfaga på de videregående skolene på Øvre Romeriket, hvor jeg jobber for tia. På vår skole har vi for Design- og håndverksklassene hatt kurs i blomsterdekoratør og i produktutvikling av smykker i tre og metall.
Vi har samarbeid med Sigurd Espeland as som produserer blant annet Snorresmykkene. De støper smykker i gull, sølv og bronse, pluss andre ting også i messing og tinn. Elevene fikk en omvisning på fabrikken som ligger noen hundre meter fra skolen. Så kom Sigurd Espeland himself med voks, verktøy og opplæring, se bilde HER.

Jeg ville også lage smykke! Så jeg tok med meg litt voks hjem og i går kveld pusla jeg fram Mouzy fra leftovers med tåre på kinn (bildet over). Tenkte det sku bli et anheng med en tung tåreform hengende under Mouzy, i sølv. Vi får se!

Astrid Runde Saxegaard på SOFT

SOFT er det forholdsvis nye (1 år gml) galleriet til Norske Tekstilkunstnere som ligger neddi Rådhusgata nr 20 (Oslo).
20.oktober åpnet Astrid Runde Saxegaard utstilling der, kalt KRYPTO. Bildene her er fra åpningen. Utstillingen står fram til 9.desember.

Her er Astrid i sin fantastiske åpningssølvkjoledrakt foran et teppe med påsydde blomsterbokstaver. Det står kuk og fitte må sammen sitte..... "Ka e det no ho har funne på, det komme no folk te å sei," sa kunstneren selv. Jeg trudde jeg var vulgær jeg. Jeg var, nå er jeg helt engel. Men Astrid som var den engærn da vi begynte på Kunstoghåndverksskolen i 1990, hu som syns jeg var så skummel og skremmanes...Hm. Jaja, hu skremmer ikke meg med detta, men det er selvsagt alltid litt skummet å vise fram... skumle ting, om sex og død og sånt, syns det er dødskult jeg. Jo verre, jo bedre,

noe Lotte Konow Lund tok opp i sin åpningtale for Astrid; det abjektive ved hennes arbeider.

"Elg" heter dette teppet.

Nå på torsdag, den 22. november kl. 18.00 blir det artist talk på SOFT med Astrid Runde Saxegaard og kunsthistoriker Janicke Iversen, som har skrevet om Astrids arbeid i katalogen til utstillingen KRYPTO.

Dette teppet heter "Carpe diem".
Astrid viser også en video som heter "Rebecca".

Free the avatars

I.B.M. og Linden Lab, skaperen av Second Life, syns det er på tide å sette avatarene fri, det kunne The New York Times melde den 10. oktober i år. Det vil si de vil oppheve grensene mellom de virtuelle verdenene slik at vi kan gå fra Second Life rett over i WOW eller Runescape og få med oss utseendet, klærne og navnet vårt, kanskje også ryktet og bankboka. Lurer på hvordan det blir med våpna og trofeene. Alt for å skape et virkelig 3D internett. Selskapene har planer om å utvikle en åpen standard som skal gjøre det mulig få avatarene våre å bevege seg fritt fra verden til verden. Noen sier i en kommentar til denne artikkelen at det var det planer om før også, i 1996, men det blei aldri satt ut i live. Men med tanke på hvordan nettet har utviklet seg i det siste når det gjelder folks bruk av det til sosiale nettverk og alle penga som ligger i det, så er vel sjansene for at noe slikt blir realisert større nå enn før. For teknisk sett er det sikkert mulig.

Ja, jeg vet jo at det er mulig. Tran Spire viste nemlig sin performance i Second Life den 20. oktober: "Wow! Tran Spire visits World of Warcraft". Han viste en video fra sitt besøk i WOW på skjermer rundt scenen og på kapper som vi fikk låne og ha på oss for anledningen. Se bare her:

Tran Spire er altså han med det turkise håret og den magenta-prikkete drakten, hvis det skulle være noen tvil om det.
Her står vi ute på scenegulvet med videokappene på. Den samme videoen med Tran i WOW vises både på kappene og på skjermene langs gulvet. Tran Spire helt til venstre i bildet.

Performancen ble vist under Second LIVE, også kalt Virtual Flux: two afternoons of interventions in Second Life, som var en del av the LIVE Biennial of Performance Art, arrangert av Western Front fra og i Vancouver 18.-22.oktober, 2007.
Tran Spire (rl Doug Jarvis) planlegger ekspedisjoner over i andre virtuelle verdener etterhvert og jeg regner med at han vil dele sine erfaringer med oss i en eller annen kunstnerisk form.

Kuer mot rock

Sist onsdag, 15. november, dukka ANSUR opp i Hummelvold-programmet "Dyrisk" på Nrk1. Jeg fikk det akkurat med meg da jeg hørte noen velkjente lyder fra tven som surra og gikk i stua mens jeg satt på pcen på kontoret mitt. Opptaket er gjort hjemme på låven hos fatter. Du kan se klippet på nett-tv HER.
Dem sier på websia si "Perhaps the most stupid thing we've ever done."
: )
Et noe over tredve år gammelt foto med den aktuelle låven i bakgrunnen.

Boazu - reindeers - reinsdyr

Bare en video jeg har fikla med. Tatt opp i Second Life. Jeg har laget reinsdyra og videoen som vises på alle formene. Mekka sammen i Windows Moviemaker. Lyden er joiker av favorittjoikeren min, Ivvár Niillas.

Glimt fra den første utstillingen på Gallery urEN lUREN, 25. mai til 15. juli 2007

Se videoen!
Kunstnerne som var med: elros Tuominen, Gazira Babeli, Sunn Thunders, Pandora Wake, Nicci Lane, Kjersti Kise, Liv Ragnhild Kjellmann, Bente Louise Aas, Wirxli Flimflam, Rezago Kokorin, Juria Yoshikawa, Sabine Stonebender, Gerd7Gerhard3Loeffler Allstar, Sasun Steinbeck, Cyanide Seelowe, Raspirit Heron, jjccc Coronet, Eva & Franco Mattes, anibr Jung and Plurabelle Posthorn.

Espolin Johnson på Rådhusgalleriet i anledning hans 100-års-jubileum

Her ser dere ho Unni Kjellmann (Agathos) på Rådhusgalleriet, Rådhuset, Oslo, hvor det for tiden er en flott utstilling som presenterer Kaare Espolin Johnsons verk, fra de tidligste malerier, tegninger, illustrasjoner særlig til Arbeidermagasinet, til hans typiske motiver fra nordnorge, som han er mest kjent for; barka fiskere i små båter på opprørt hav, Lofotfisket, Torghatten, Petter Dass og de syv søstre på Helgelandskysten, den russisk-ortodokse kirka i Boris Gleb, guttongane som vandrer på Finnmarksvidda.
Utstillinga er åpen i perioden 7. – 29. november. Åpningstider 11-17 alle dager.
Unni har verksted for skoleunger på utstillingen denne uka. Tilbudet heter "Skrap fram lyset". De får prøve seg på en teknikk som Espolin Johnsom brukte mye, en form for scraper board. Espolin Johnson utviklet sine helt egne teknikker som minner om dette. De brukte han både til illustrasjoner og store malerier. På bildet under viser Unni oss hva dagens skoleklasse fra Nøklevann skole har produseret, og hun forsøker å forklare oss hvordan man lager sitt eget scraperboard ala Johnson. Man maler en papplate hvit, så stryker man den med hvit stearin, så et lag med sort blekk eller tempera. Så kan man ripe fram det hvite i plata. Man kan også tegne oppå med oljepastell for å få inn litt farge.

Unni er jo ekspert på Espolin Johnson. Hun var prosjektleder for Ørsnes - Espolin-prosjektet 1997-99, et samarbeid mellom Kabelvåg barneskole og Galleri Espolin. Se om prosjektet HER.

Galleri Espolin ligger på Storvågan i Lofoten. Nå trenger du ikke dra så langt for å glede deg over hans kunst (hvis du bor i Oslo-området, mener jeg).
Hør et bittelite lydklipp HER, hvor Johnson forteller om barndommen i Jarfjord i Finnmark.

Snapshots fra den nye utstillingen på Gallery urEN lUREN, Trollhaugen, Second Life

1. Dette er oppe i gallerihuset. Makaroniskulpturen har Plurabelle Posthorn laget. Så ser vi en av elros Tuominens kinetiske skulpturer til høyre, de konsentriske sirklene der, til venstre har vi noen av DeThomas Dibous GoogleEarth-landart-bilder.
2. Dette er fra taket på gallerihuset. Makaroniskulpturen stikker opp av åpningen i taket. Englelika Rossinis fotografier see på veggen, helt til høyre er hennes "The Bleach"/"Blonderingen". Skulpturen forrest er laget av DeThomas og den bak er det elros som står for, den heter "Magellan". Over svever Pluras rosa chiffong.
3. Her ser vi hele galleriområdet fra topp til sjøbunn. På sjøbunnen viser Rezago Kokorin og Sunn Thunders en del av sitt "Abyss"-prosjekt. De har nyåpning av prosjektet 10.november et annet sted. Du skal etterhvert kunne få en landmark her så du kan teleportere direkte til der hvor hele "Abyss" vises.

4. Dette er bakken under gallerihuset. Fotoet til venstre er Englelika Rossini sitt; "The Eye", så ser du Plurabelles hvite reinsdyr og hennes "hot coffee installation", de gule (dampende) koppene. På veggen bak vises fem av Jorsol Tenk sine fotografier, de tre ytterste er "Girl", "Suckling" og "Styling".
5. Her er velkomstområdet nede ved sjøen. Her vises foto av Englelika Rossini, "Socrates in Springtime" av Rezago Kokorin, collages av Bellinda Box, og et animert bilde av NiXoN Hyum med motiv av en sterkt trafikert gate.
6. Her ser vi gallerihuset, taket, bakken. Det er alltid vinter på Trollhaugen... Evig snø. Den kommer aldri, aldri til å smelte.
7. Oppe fra gallerihuset igjen. Egget viklet inn i gul ståltråd er laget av Magellan Egoyan.

8 Her ser Plura ned "trappa". Vi ser Jorsol Tenks "Just Crying" og flere av hennes foto bortover. Så Pluras "hot coffee" og i bakgrunnen DeThomas Dibous kaleidioskopiske GoogleEarthLandArtBilder.

Når har du nesten sett hele utstillingen og trenger ikke komme tenker vel du nå. Men det er ikke helt det samme og gå se den flata ut her i forhold til å gå inni den da.
utstillingen står til 15. desember.

Gallery urEN lUREN på Trollhaugen

har åpning i kveld! Klokka 22 00 eller 2 pm SL-time. Ja, i Second Life.
Plurabelle Posthorn, gallerieieren, tar et siste overblikk over utstillingen.....
Denne gangen er de store navnene DeThomas Dibou som viser Google-Earth-landart, han lager kaleidoskopiske bilder av bilder han har knipset i GoogleEarth. Så er det Englelika Rossini aka Karin Solberg, som viser foto, jenter og kvinner er som oftest modeller i hennes bilder, satt inn i situasjoner som er både hverdagslige og litt skrudde så de har en svev av uhygge ved seg. Neste stjerne er Jorsol Tenk, som også viser foto, også her er jenter og kvinner ofte motiv, men hun jobber dokumentarisk, der Solberg jobber med iscenesettelse. Vider er flere av Plurabelles SecondLife-venner med: Rezago Kokorin og Sunn Thunders, de viser utdrag av sitt "Abyss"-prosjekt på sjøbunnen (Plura har strandtomt må vite...), Magellan Egoyan viser noen av eggskulpturene sine, elros Tuominen er med med sine svært kinetiske skulpturer som skifter størrelse, posisjon, farge. Noen enkeltarbeider fra Plurabelle's kunstsamling er også med. Her er plakaten...(litt ute av fokus)
Og SLurlen: http://slurl.com/secondlife/Trollhaugen/145/211/26

Bare trær

Det blei blåmerka høstferie på meg og Marianne. Vi fulgte rådet fra AftenAften om å legge høstferien til Nordmarka. Vi gikk fra Stryken til Katnosdammen, lå over på OOTs hytte i to netter, gikk til Kikutstua hvor vi hadde middag, overnatting og frokost før vi tok siste etappe hjem igjen om Kobberhaughytta og Bjørnholt, så over Kamphaug ned til Hammeren. Fint vær var det hele tia. Jeg tryna bare en gang. Og er nesten helt utslitt. Kan virkelig anbefale en sånn tur. Kanskje du blir med neste gang?
Alle bildene kan du se HER. Blei mye vann, skau og Marianne...

28.sept. Demonstrasjon for demokrati i Burma

Mange var det som trakk i røde klær i går. Her: demonstrasjon foran Fredsprissenteret.

Utstillinger...

1. Forrige fredag hadde Hanne Katrine Berg åpning på LNM. Hun viser malerier og objekter. En surrealisme, litt gammelmodig, Alice i eventyrland, lamperføtter formet som trestammer og stubber, skjermen er trekrona, på noen av maleriene er det inneting ute i en skog, en mann i (eventyr)jegerkostyme og Alice lenger inn, en dame som dekker et middagsbord oppe i skyene, kledd slik damer var i ukeblader på 60-tallet, kanskje før, 40-tall? 30? Men det er fredelig, tross det som vanligvis forbindes med surrealistiske sammenstillinger; uro, det er kanskje noe med fargene og malemåten, de er preget av ro, selv om noen faller eller det har kommet et dresskledd menneske med dyrehode inn i stua. Utstillingen står til 30.september.

2. Denne lørdagen åpnet Päivi Laakso på Tegnerforbundet. Hun har gått tett opptil noen av sine berømtet kunstnerkolleger som Picasso, Louise Bourgeois, Goya... i noen av de nye arbeidene sine. "Krigsherrenes krig- og mitt Guernica også" heter utstillingen. Det er akvareller, tusj, maleri på papir, skulpturer. Og en performance på åpningen selvfølgelig: "Rejection makes me wild" hvor Païvi begynner med å fortelle om avvisning, først av sine føtter, mer bestemt av sine stortær, som hun maler svarte, hun maler på veggen, forteller om seg og om krigene, millioner av tær omgjort til aske, ansiktet svart, hele kroppen, og så den lille jenta, begge to helt svarte tilslutt (snufs..). Det oppstår en forbindelse til den svarte groa eller edderkroppen som er dekket av svart pigment (den er nesten en kopi av Louise Bourgeois' gro, Päivi har lagt ut en bok om Bourgeois slik at publikum kan se inspriasjonskilden). Picassos "Guernica" har fått en mer tydelig Päivisk utforming, så også Goyas "The Shootings of May Third 1808". I de fem mellomstore maleriene på papir syns jeg hun har fått til et virkelig eget Päivisk intenst og formalt godt uttrykk. Bildene viser først Guernicapastichen, så edderkoppen.

Beate og Astrid på Galleri Jessheim

Med fjeset mot oss: Beate Fjellberg og Astrid Liv Omberg.

I dag åpnet Beate Fjellberg utstilling på Ullensaker kunstforening, Galleri Jessheim, sammen med Astrid Liv Omberg. Begge malere, jobber med abstraksjon, noen ansikter, landskaper dukker fram i bildene, løs og ledig omgang med pensler og farger hos begge. De har stilt ut sammen før, i ca 20 år. Jeg og Beate jobba som vikarer på Oppegård vgs forrige skoleår, det var sånn vi blei kjent. Jo, så jeg hadde hørt om denne utstillingen for en god stund siden og måtte ta meg en tur når den endelig var. Har ikke sett hva Beate lager før i dag. Lokalet er ganske stort, hvite murvegger, grått gulv, relativt lavt under taket i det store rommet. Og masse bilder! Hvilken produksjon. Litt tid for å komme innpå bildene.

Beates bilder er så lyse, lette, mange elementer; streker, kroting, drypp, dammer, strøk, men det resulterer likevel i en ro, det flyter, det er oppløst, det er åpent, inn til et vennlig kaos.

Breaking the news. Om de svenske rondellhundene

Muhammedtegninger ja. I Örebro og andre steder i verden har det vært demonstrasjoner mot at lokalavisa Nerikes Allehanda 19. august, trykket noen tegninger som den svenske kunstneren Lars Vilks har tegnet, av profeten Muhammed som trafikkøyhund (visst nok et omseggripende fenomen i Sverige, det med trafikkøyhunder...).
Men hvorfor tok det så lang tid før demonstrantene demonstrerte? En av Muhammedtegningene ble jo vitterlig publisert allerede 28. juli i nettavisa New Herald eller Herald News; i Ladonias egen lokalavis, 8 dager etter at de ble refusert fra en kunstutstilling. Du kan se posten under kategorien breaking news eller july 2007 HER, scroll ned til 28. juli. Der står det:

State Secretary (stats sekretær i Ladonia altså) Lars Vilks was invited to an art exhibition in Tällberg, Sweden. The theme was “Dog”. State secretary decided to contribute to the exhibition with three drawings of the prophet Mohammed as a dog. His drawings were first happily accepted then refused (on the 20th of July). As pictures of the prophet are sensitive matters the event was covered by most Swedish newspapers as well as radio and TV.

Alt tyder på at nettaviser ikke gjelder, det må trykksverte til for å provosere verden.
Og på Vestfossen er noen andre av Vilks Muhammedtegninger utstilt: "On June 11, 2007, Vilks was invited to participate in an art exhibition on the theme "The Dog in the Art" (Swedish: Hunden i konsten), that was to be held in the small town of Tällerud in Värmland. Vilks submitted three pen and ink drawings (all in the A4 paper size), which all depicted the Islamic prophet Muhammad as a roundabout dog. At this time, Vilks' was already participating with drawings of Muhammad in another exhibition in Vestfossen, Norway, on the theme "Oh, My God"." Har det vært demonstrasjoner på Vestfossen? Nei. Enda et bevis for at det bare er (avis)trykksverte som gjelder.
Også disse trafikkøyhundene eller rundkjøringshundene, rondellhund(svensk), roundaboutdog(engelsk), for Muhammed er ikke framstilt som en hund, men som en rundkjøringshund... Rondellhunden, Sveriges nyeste store gave til verden: Se artikkel om den svenske rondellhunden i det den inntar London HER. Og en side med lenker til masser av info om rondellhundens seriersgang i Sverige det siste året HER.
Berre ein hund, skreiv Per Sivle. Og har egentlig hundene fortjent å bli omgjort til skjellsord anyway?
Andre tilfeldige sammentreff, neppe: Ladonias flagg er grønt kors på grønn bunn; Muhammeds slektsfarge er grønn...



Bildet viser et eksempel på en rondellhund, fra Örebro, Sweden. De er hjemmesnekrede rundkjøringsdekorasjoner satt opp i nattens mulm.
Se forøvrig Lars Vilks egen blogg. Der står alt. HER.

pip

Veldig stille her på bloggen... Aktiviteten min har flyttet seg fra pcrommet til kjøkkenet og ut på den nye balkongen min. Jeg vil være ute! Jeg greier nesten ikke å sette meg ved pcen for tiden. Det var nok Vietnam-turen i sommer som gjorde meg avvent. Jeg har laget flickrside HER, og lagt ut noen bilder, men kom ikke lenger enn til Ha Long Bay. Vi var jo i Hanoi, i Hue, Hoi An og i Ho Chi Mihn byen også. Det kommer kanskje fler bilder senere...

... vi kan ikke legge fra oss blikket...

På Sånn er livet, P2, i dag, var det om virtuelle verdner. Kan høres HER i de neste to ukene.
Der snakker blandt annet noen fra dataspillfilosofgjengen som er tilknyttet Institutt for filosofi, idéhistorie og klassiske fag ved Universitetet i Oslo og Filosofisk prosjektsenter. En artikkel om denne gjengen ble nylig publisert på forskning.no HER. I vinter arrangerte de en konferanse: "The Philosophy of Computer Games", i Reggio-Emilia i samarbeid med universitetet der. Jeg skrev litt om den HER. Til neste år har de planer om en ny konferanse, i Potsdam.
"Hit kommer folk med bakgrunn fra mediefag, designere, grafikere, psykologer og selvfølgelig filosofer."

Se forresten denne ganske flotte videoen laget av Robbie Dingo, fra Second Life, som heter "Watch the World(s)".

Plurabelleportrett...

Magellan Egoyan i Second Life har startet en videoportrettserie med Second Life-kunstnere. Over kan du se interjuet han gjorde med meg/ min avatar Plurabelle Posthorn.
Fryktelig rart å høre mine egen(?) stemme, attpåtil snakkende engelsk...
Tusen takk til Magellan!

Vi söker dig

som har någon av dessa egenskaper eller yrkeserfarenheter: - Sjukskötare - Undersköterska - Mentalskötare - Salladspluckare - Jordgubbspluckare - - slik begynner Agneta Göthesson og Morgan Schagerbergs invitasjon til innbyggerne i Halmstad, Sverige, som har resultert i utstillingen "Annorlunda porträtt av halmstadbor" som vises på Nya Stadsgalleriet i Stadsbiblioteket, Halmstad, Sverige.
Tid: 31 mai - 7 juli 2007
Halmstad ferier sitt 700-års-jubileum i år. Utstillingen inngår som en del av denne feiringen.
De to kunstnerne bor ikke selv i Halmstad. De beskriver projektet sitt slik:

Som två turister i Halmstad, använder vi oss av våra egna personligheter, yrken och erfarenheter för att finna en ingång och en trygghet när vi möter nya människor. Erfarenheter som vi som turister kan överföra på staden och som skapar oss en uppfattning, för att kunna berätta den inför andra.

Som alla nya grupper söker vi oss först till det igenkännbara, för att därigenom kunna möta det nya, samt bilda oss en helhetsbild av samhället och dess struktur.

Vi söker människor som bara får representera en egenskap eller ett yrke, men i gengäld söker vi många personer, som tillsammans skapar olikheterna i staden.
Här utforskar vi Halmstad med hjälp av stadens invånare.

(Sitat hentet HERFRA.)

Og Halmstadboerne har stilt opp, invitert kunstnerne hjem på kaffe og svart på deres spørsmål om f.eks. et sted som er viktig for dem, litt annorlunda interjuer også. De måtte også gi kunstnerne en ting. Disse interjuene og møtene med Halmstadboerne har så vært utgangspunkt for kunstnerne når de har laget portretter av dem. Ikke vanlige portretter; bilde av ansiktet, men en gjenstand, ikke nødvendigvis helheten, men noe særegnet ved hver enklet som kunstnerne har tolket på sin måte. Alle portrettene er satt sammen til en installasjon. Ingen portretter er merket. Du vet ikke hvor det ene begynner og det andre slutter, heller ikke er det lett å skille ut hva som er portrettene og hva som er "rammen", for det er en ramme: det er bord, det er leselamper, det er kaffekopper, det er mange bearbeidete melkekartonger. To av veggene i galleriet er bare vinduer. Ut mot vinduet har de laget et collage-kart, en kyststripe der Lofoten og Peru ligger like ved hverandre, utenfor der igjen; havet, som er "tegnet" med fargeløse kjøkkenglass, vinglass og vaser. På bordene og på gulvet står alle portrettene. På en vegg ser vi konturtegninger av traktorer og biler, de representerer landsbygda. Halmstad mellom hav og land. Det er vakkert, det er snilt. Det er ingen Halmstadboere som burde føle seg utlevert eller dumma ut, ingen sarkasme. En slags hverdag, likevel helt annorlunda. Mange blir overrasket når de se hva kunstnerne har valgt å legge vekt på i deres portrett, men ingen har blitt fornærmet, etter hva jeg kunne oppfatte av det Agneta sa, da jeg traff henne på galleriet 1. juli. Se en bloggpost av en av de portretterte HER, Angelica Ahlefeldt-Laurvig, en nybakt forfatter som er Halmstadbo.
Installasjonen er fullstendig samkjørt, umulig å se at det er to forskjellige kunstnere som har laget den. De to har kjent hverandre i mange år, har samarbeidet før, vært assistent for hverandre. Det er flott å se et så godt samarbeidsprosjekt.
De har også laget en miniscene hvor alle som vil kan opptre. De må bare melde seg til gallerivakten, og bestemme en tid. Alle blir veldig glade når de ser scenen, men ingen har opptrådt, etter åpningen. Det svenske kongeparet har også besøkt utstillingen. Håper de er like glade for å ha sett den som jeg er.
Noen bilder:

Morgan Schagerberg er forøvrig neste residence ut på det nystartede Lilith Performance Studio i Malmø. "LILITH PERFORMANCE STUDIO är Europas första renodlade produktionsstudio för performance och slog upp portarna i januari 2007. LPS är ett unikt internationellt residencyprogram där svenska och internationella performancekonstnärer ges möjlighet och utrymme att genomföra och visa sina drömprojekt." Lørdag 15.september skal Morgan ha sin performance "...och hans vänner" der etter å ha jobbet i studioet i 1 mnd.