Nå har jeg også kjøpt meg boble fra Madagaskar. For jeg måtte ha en sånn etter å ha sett den på Unni sin blogg. Den skal få henge og dingle fra speilet i den ordentlige bobla.Angående fredsboble; jeg har jo funnet ut at den eneste måten man kan oppleve fred er å være for seg sjøl, det vil si være inne i en boble helt aleine = fredsboble....
Så fin den er! Den kommer til å gjøre seg i den originale. Fred med seg selv er jo greit nok, det finnes nok de som er i konflikt med seg selv hvor man strever med kaostanker og ønske om å være noe mer enn det man er.. Og mennesket er ikke skapt til å klare seg alene, vi trenger hverandre okke som.
SvarSlettFredsboble…fint ord, ja. Innbiller meg at jeg skjønner hva du mener.
SvarSlettSartre skriver mye om erfaringene med de andre:
”I ”For lukkede dører” møter du Sartres filosofi gjennom tre ulike menneskeskikkelser; to kvinner og en mann. De frafalne sjelene møtes i et helvete Sartre har valgt å gi form som en ganske alminnelig salong. Her stilles de av hverandre ansikt til ansikt med sine svakheter. Temperaturen stiger til det uutholdelige i et rom der enhver mulighet for flukt er fjernet. ”Helvete er de andre”, sier den mannlige hovedrollen Garcin.”
Utdraget er fra www.teaternett.no
Hva med å fredsblogge? ;o)
Hehe, det er et av favoritt-stykkene mine du nevner der.
SvarSlettÅ få være i fred er kanskje ikke det samme som fred. Vi hadde det da ganske så fredfylt på Fiskevollen i går, jeg og Unni, selv om det var som tortur å komme seg ut i det iskalde vannet i fjorden.
Må man være minst to for at det skal kunne kalles fred? Er det fred om man f.eks. holder fred i 5 minutter og så krangler så busta fyker resten av uka. Fred; en fjern drøm, en tenkt tilstand, som ikke fins. Min mening er jo at livets prinsipp er EROS, forstått som drift, streben, bevegelse, og ikke ro, aldri ro. Går det an å være i bevegelse på en fredelig måte? Det er spørsmålet mitt.
Jeg lurer på om den fredbobleidéen min er så helt god, skjønner dere, men det har værtfall vært en idé jeg har gjort meg.
Mange skjønne spørsmål, ja. Enig i det med Eros som drift, selv om det ikke alltid er helt åpenbart ved første øyekast. Fred og ro er nok bare glimtvise erfaringer...små øyeblikk Ingen konstant følelse…nei, det tror jeg ikke. Dette er jo bare en kjapp morgenfilosofering, men jeg tror også det er snakk om balanse. For mye fred og ro kan lett vippe over i hvileløs kjedsomhet. Og det er ikke noe moro det heller.
SvarSlettNår du skrev fredsboble så jeg for meg den gjennomsiktige glass/plastikk (?) boblen månefarerne hadde rundt hodet sitt, når de vandret rundt i vektløs tilstand. Ser behagelig og fredfullt ut.
Boblende fred...er det et alternativt? At det syder og bobler av fred. Da tenker jeg på den vinballongen som stod på det varme badet vårt i barndommen min. Den luktet riktignok ille, men meningen var at det skulle bli god vin.
Selv har jeg det mest fredfullt når jeg vandrer i skogen en sommerkveld.
Boblende fred hørtes bra ut. For det må jo være liv i freden. Da blir en fredsboble en av boblene blant utallige fredsbobler i en øredøvende fredsbobling.
SvarSlettOg å bloble kan ikke være langt unna det å blogge. Vi er jo stort sett fredelige bloggere som ikke gjør en eneste katt eller noen andre fortrede.
I dag var jeg innom Tronsmo og greide å gå ut der fra med bare én bok til 150 kr. (Jeg må holde meg borte fra bokhandlere fordi jeg har en mani for å kjøpe bøker....)
SvarSlettBoken var Elias Canettis "Masse og makt", en bok jeg egentlig ble opptatt av for mange år siden da jeg skrev mellomfagsoppgave om Anselm Kiefer. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har kjøpt den før....
Det først kapittelet heter "Berøringsangsten og dens motsetning". Der står det: Det finnes intet som mennesket frykter mer enn å bli berørt av noe ukjent. Man vil se det som griper etter en, man vil identifisere det eller i det minste kunne sette det inn i en sammenheng. Mennesket unnviker stadig å bli berørt av noe fremmed....... Ikke en gang klærne gjør en tilstrekkelig trygg. Hvor lett lar det seg ikke gjøre å rive dem i stykker, hvor lett er det ikke å trenge inn til den nakne, glatte, vergeløse huden hos den som blir angrepet? Alle de avstander mennesket har skapt omkring seg, er diktert av denne berøringsangsten. Man stenger seg inne i hus hvor ingen får lov til å komme inn, bare der føler man seg noenlunde sikker osv.
Motsetning er massen: Bare i massen kan mennesket bli frigjort fra denne berøringsangsten. Alt foregår liksom inne i en eneste kropp.
Jeg er MENNESKET i følge Canetti, bare at jeg ikke er så glad i masser. På en måte er jeg helt normal da, siden jeg ønsker å være inne i denne fredsbobla mi, eller halvveis normal, siden jeg kvier meg for å bli ett med en eller annen masse.
Hm, så jeg lider(?) av berøringsangst? Som alle andre mennesker....., frykter det som mennesket frykter mest....Her må jeg si det var litt deilig å bli generalisert, hm, bli en del av MENNESKET, menneskeheten. Der var det litt massefølelse allikevel du!
Jeg tror jeg en en del av den grå massen. Den tause majoritet osv.
Den romdrakta jeg lager handler noe om dette: behov for beskyttelse, men også det å oppsøke det ukjente, som å dra til månen, (eller dykke ned i havet). Noe paradoksalt ved det å oppsøke det farlige ukjente og lesse på seg all verdens verneutstyr. Krig, kamp, våpen, panser. Alt for å beskytte sin egen bløte kropp og for å få stukket hull på de andres.
Å være i bevegelse på en fredelig måte = fredsbevegelse.
SvarSlett(Norges fredsråd.)
"Jeg en boble, og de andre en marsj." Lett parafrasering av Siri Amalie Oftestads diktsamling "De andre sirkler, og jeg en strek"