leftovers no 17 og 18

(klikk på bildene for å se dem større)

SKRIK og MADONNA har kommet til rette i dag!
Her er Mouzi og Missy på "Munchmuseet". Mouzi har problemer med å styre begjæret sitt.... En ekte kunstelsker!

KEMfesten....

www.blogger.com er i ulage om dagen. I går var det helt svart, i dag vil den ikke ta inn bilder.

ALLE var på åpningen av trafo på lørdag, bortsett fra oss. Vi var på KEMfest. NOEN var på KEMfest, ikke ALLE, men sikkert fler enn de som var på åpning eller like mange. Og disse NOEN var hyggelig å se. Men så tok MUSIKKEN på Fabrikken fullstendig overhånd. Bilder fra KEMfesten her.


Heisann, der kom det et bilde! Meg og Pernille tatt med Lisas mobiltelefon....

Søndagstur til Vestfossen

Rast ved elvebredden i Hokksund med kaffe og bursdagskake fra Lisas kontor. Bak ligger Øvre Eikers tusenårssted, en riktig nydelig elvepark med dikt og skulpturer. Lisa og Kjersti på bildet.

Vi ble så imponert over utstillingen på Vestfossen kunstlaboratorium, "Connecting people", at vi glemte å gå på Galleri Star hvor de for tiden viser et verk av Louise Bourgeois! Kunstverka på "Connecting people" er utlånt fra KIASMA, Finland og viser båder finske og internasjonale stjerner (Se lista.). Likte spesielt Pipilotti Rist sine videoer. Den eldste fra 1986. "I'm not a girl that misses much". Ellers var det både Kiefer og Rauschenberg, og Tapiés med en stor kurv i keramikk, og Nina Roos og masse mer. Mange utrolig bra enkeltverk.

På Arena Vestfossen så vi Østlandsutstillingen. Jeg syns det var mest gøy å se et arbeid av Astrid Runde Saxegaard. Hun gikk på tekstil på SHKS samtidig som jeg gikk på farge. Hennes arbeid er det teppet midt på bildet. Laget av forskjelliger tekstiler, nesta sammen med grove sting, men også malt på. Veldig lekent og fint, typisk Astrid! Kjersti var mest interessert i Freddy sitt trykk og Lisa likte best noen videoer av en som hun gikk i Trondhjem med. I etasjen over traff vi på Karl i et av galleriateliérene der. Han gikk på metall da jeg gikk på farge. Så mye å se! Og som sagt missa vi Bourgeois....

leftovers no 15 og 16

Det hender Missy og Mouzy tar seg en tur innom vår verden. Her: fra en tur på Vestfossen kunstlaboratorium. Det falt i Missys smak, men for Mouzy ble det en hard dag....

Färgfabriken

Før jeg glemmer det: Peter Geschwind på Färgfabriken i Stockholm. "Automatic". Det var en utstilling som både jeg og Kjersti likte godt (på vår lille Stockholmstur forrige uke). Hverdagslige gjenstander: koster, tørkestativ, sementblander, takrenner, campingstoler, gardintrapper, tingene begynner å bevege seg når du går forbi...


Her: Kjersti med Drottningholm slott i bakgrunnen.

Hekkveien

Billedhoggerne i Hekkveien hadde invitert til hagefest i går, fredag, og vi var der, og hadde det hyggelig og morsom. Et langbord for 100 personer, mat fra Guro Giske, jazzmusikk og dans inne i stua senere på kvelden. Nydelige sensommervær. I dag har det hølja ned....
Intet vites om Maurice fikk seg no mann i går, han har ikke hatt en mann på 20 år, sa han i talen sin, men en svingom med Torvund blei det i hvertfall på han. Blei vel ikke så mye på oss heller.... av akkurat det slaget. Neste helg kanskje? Da er det KEM-fest på Blå.

"Kunsten skal ned!"

Det sier elevrådsleder ved min nye arbeidsplass Oppegård videregående skole til Østlandets Blad. Rektor ved skolen har brukt 350 000 kr til innkjøp av kunst, og nå vil elevrådslederen jobbe for at kunsten skal ned fra vegg og selges for å bruke pengene til oppussing, pcer og pc-program. Elevenes behov skal settes fremst.
På en skole med formgivning og medier- og kommunikasjon ser ikke elevene (enkelte av dem..., kanskje ikke alle) at mennesket også har behov for kunst? Hm. Mennesker har levd i tusenvis av år uten pc og greid seg fint fordet, men ikke siden vi kan kalle oss mennesker har vi levd uten kunst (i vid forstand) . Sier jeg; en både pcfreak OG kunstfreak: JA TAKK, begge deler!
Fra Østlandets blad:
Flott at skolen bruker penger på kunst
Manglet programvare - kjøpte kunst
Selg kunsten
Kunsten skal ned!

Z-z-z-znork.....

Her ser dere hva slags effekt utstillingen min hadde på den unge garde: de sank sammen som benløse fugleunger...
Øverst: Magni og Kornelius (liggende).
Nederst etter klokka: Magni, Lisbeth, Anne, pappa, og liggende: Jenny og Tone (eller Anne).

Solvangen 6, sommeren 1969.

Forsøkte å forklare meg til noe av slekta som ikke syns de forsto kunst. I hvertfall litt om hva jeg har tenkt: om lengselen etter månen, og så da det endelig gikk et menneske på månen, så var det liksom ikkeno, og det at mennesker hele tiden vil lenger, vil raskere frem, vil ut, og inn der hvor vi ikke hører hjemme (?) og derfor må pakke seg inn og beskytte seg under tekstiler, bark, tre, metall, det er absurd, like absurd som at en snømann eller snødame skulle ville ha seg en tur ut i rommet og ville trenge en romdrakt. Kanskje som den på bildet: "Romdrakt (for snødame)".
Jeg kan ikke huske selv akkurat den første månelandingen sommeren 1969. Hvor jeg var akkurat da. Jeg var 6 1/2 år. Men min kusine Lisbeth, som sees i midten av bildet her, hun husker det. Fordi det var den sommeren hun var på besøk hos oss i Solvangen 6, Solbergelva, 12 år gammel, alene på tur helt fra Tromsø. Landingen skjedde om natten, norsk tid. Lisbeth sov i kjellerstua, det vil si hun sov ikke hele natten fordi hun var så redd. Hun hadde hørt et sted at den dagen mennesket satte sin fot på månen, da skulle jorda gå under. Hun hadde ikke sagt noe om at hun var så redd. Jeg sov sikkert søtt oppe i det sitrongule rommet mitt med ferskenfarga skapdører. Eller? Syns nesten jeg kjenner på meg at jeg ikke sov så godt jeg heller.

Har hatt hatt, nei, jeg har hatt.

Over: Lisbeth og Irene (mine kusiner). Under: fetter Hans Roars Kornelius.


Hatten som passer til alle: Jorunn, Unni, Kjersti og Lisa, Kristian og Anne, Fernando, mamma og pappa.

Teksten til Jørgen hattermaker finner du her.

Til månen

I morgen er siste dagen for utstillingen min.
Her er to bilder:
Øverst: Romdrakt (for snødame).
Nederst: Bløt måne.
Begge i lappeteknikk.
Tilblivelsen av romdrakta kan du se i en tidligere post her.
Når man kjører i fly over Gardermoen eller Arlanda ser landet ut som et lappeteppe av jorder i brunt, gult og grønt, ikke strengt og symmetrisk, men kasta utover mellom teiger av mørk skog.
Sommeren 1969 gikk den første mann på månen. Jeg var 6 år. Siden 1972 har det ikke vært noen der. Gammel lengsel mot månen og en gigantisk skuffelse!? Det var bare stein, stein, stein.
Det er døden. I bunnen av lengselen venter døden.
Artikkel i helgens Morgenbladet: I fru Lunas lasso. Om bok av Andrew Smith: Moondust. In Search of the Men Who Fell to Earth fra 2005.
Farmor sa hun ville spandere en tur til månen på alle oss barnebarna, når det ble mulig.

leftovers no 12-13 og 14

Det er jul om noen måneder og jeg har nettopp vært på Paul McCarthy-utstilling og kjøpt plakat av han som Santa. Sist jeg hadde utstilling på Blaksta, det var ved påsketider 2004, hadde jeg laget en greie med et julenisseskjegg. Se bildet under. En liten hylle med folk laget av avisbilder av folk rulla sammen til rør med armer og bein stikkende ut. De står alle og skriker oppå hylla som blir som en scene. Skjegget ligner røyk eller skyer. Sommeren 2004 lagde jeg leftovers. En av stripene var inspirert av nisseskjegghylla. Det er egentlig tre striper, men her er de satt sammen. I den midterste har det skjedd en kollisjon og den skyldige stikker av, men Mouzi tar'n. Etterpå drar de til Schnell og holder på å le seg i hjel av grisen som ligger på bordet. Paul McCarthy hadde forresten laget en gris ("Mechanical Pig"), veldig livaktig og pustende, og ikke pustende. Ei purke var det, det første vi så før vi gikk inn til piratene.

Oj, hva har jeg kjøpt?

Etter en liten, men nydelig tur til Stockholm:
1. En poster fra Paul McCarthys utstilling på Moderna museet i Stockholm. Bilde av McCarthy som julenissen. Det var to julenisser i den videoen som fotoet er fra, og to andre små nisser/gnomer i grønt og blått med spisse luer og krager med spisser med bjeller i tuppene. De holdt på på et kjøkken. Det var en i hundekostyme der også. Smånissene rørte rundt i suppa. Suppa kom fra rompa til en som satt oppå taket . De hadde skjært høl i taket og så satt det en der og dreit oppi kjelen. Og så var det en sekvens hvor hun ene smånissen lå under rompa sånn at renneskiten rant inn i munnen hennes. Renneskiten var laget av Hershey syrup med genuine chocolate flavor. "Santa Chocolate shop" heter videoen fra 1997.
2. Katalogen til Paul McCarthys utstilling som heter HEAD SHOP/SHOP HEAD.
3. Et stearinlys med sterk tjærelukt, sånn som det lukter i nærheten av gamle trebåter og trehus og i gammer. Visuelt sett ligner overflaten og konsistensen om ei morrpølse, og det minner om noe som Paul McCarthy kunne finne på å smøre inn med sjokoladesaus og stikke inn og ut av et hull i for eksempel en melon på størrelsen med et barnehode mens han sier "I'm sorry. I'm sorry. I'm sorry." Lyset er kjøpt i museumsbutikken på Vasamuseet.
4. En notisbok med ulinjerte ark. Omslagsbilde: Vasaskipet i dramatisk lyssetting. I denne kan jeg skrive om de forbindelser jeg har trukket i mitt hode mellom Vasaskipet, Pirates of the Caribbean, Caribbean Pirates, et homemade monster og så videre (forbindelser), hvor skal jeg gå ..... videre? En notisbok for idéer altså. Hvor vill kan man bli? Mye villere enn jeg er nå, så snill som jeg er. Vasaskeppet; en herlig ting å tenke på når noe går deg i mot. Hun gikk te bånns i Stockholm den 10. august 1628; bare minutter ute i sin jomfrutur begynte hun å krenge og så sank hun (på grunn av for liten ballast). Det kan skje den beste! Satse stort og så se prosjektet gå rett te bånns.
5. "Stora förråd med muskötkulor hittades i tunnor på Vasas däck." En tønne med dundersalte kuler, SEK 55,-.
6. Jeg skulle henge opp monsteret mitt på utstillingen min og oppdaget at min kunnskap om KNUTER er skrantende, hvis den noensinne har ekstistert. Derfor en bok om knuter: "Knopar til hands".
7. Den aller siste diktsamlingen til Ann Jäderlund: "I en cylinder i vattnet av vattengråt", Albert Bonniers Förlag. Yes!
8. Ei skjorte fra Gudrun Sjödén. Kjøpt i hennes butikk i Gamla Stan. Flere ganger har folk sagt til meg at: "Å, Gudrun Sjöden, du hadda passa de klærne." Sikkert fordi jeg er litt overvektig. Jeg får tilsendt katalogen nå, men tør ikke bestille klær på postordre, selv om man bare kan sende klea tilbake hvis dem ikke passer. Så da vi hadde litt surre-tid i Stockholm og kom forbi butikken, så gikk vi inn for å prøve. Så og si ingen av klærne passa til meg! Jeg passer ikke i klær. Etter en time kjøpte jeg ei skorte som passa sånn ca. Jo, den er ganske fin med litt Matisse-aktig bladmønster..... I september kommer det butikk i Oslo også. Og mønsteret minner litt om de "afrikanske" stoffene som Yinka Shonibare bruker, blant annet som segl på Vasaskipet i en flaske på Moderna Museet. (Jeg husker han fra Dokumenta. Neste år er det Dokumenta igjen... Se hans "Space walk" her.)

Det var det!

Å, her er noe jeg ikke kjøpte: I den amerikanska matbutikken i Gamal Stan hadde de Hershey's syrup with genuine chocolate flavor. Ikke dyrt, men veide 680 gram. For tung å drasse rundt på hele dagen. Jeg kjente en trang til å smøre inn ansiktet i sjokoladesaus, eller sprute litt neddi mine lyse sommerbukser. Kanskje den er å få kjøpt i Oslo også? Det må være Hershey, ikke Freia.

Oslo, 11. august

heter det beste diktet jeg har skrevet. Det står på trykk i Signaler 2003........

SUN-day....

og besøk av Jorunn på utstillingen! Her i hatten foran stabburet. Jeg liker det der ugresset som gror oppunder benken...
Og så kom vi i livlig snakk med to nederlandsk damer og en brasilianermann som viste seg å være maler. De var innom galleriet på vei fra stranda.
Look up his work here: totonho.com. På websiten hans står det: "TOTONHO is a meticulous and masterful artist. His paintings are very precise, and show the beauty of the rainforest and the overwhelming Brazilian nature. At the same time his work shows his concern for the depressing reality of the destruction of the Amazonian rainforest." Veldig fine bilder! En god porsjon naivistisk idyll og en klype skrekk i lysende klare farger.
Og så er der et maleri av Victoria Regia! Kjempevannliljen! Jeg var så opptatt av hele historien omkring den blomsten en periode. Den ble "oppdaget" av europeere flere ganger på begynnelsen av 1800-tallet i Amazonas og fikk navn etter den unge dronning Victoria. Hun var bare 18 år da hun i 1837 ble utropt til dronning og majestet over det forente britiske kongerike med alle dets besittelser, dvs over en fjerdedel av alle jordens folk og land. Joseph Paxton greide å dyrke vannliljen i drivhus i England. Denne vannliljen har et stort blad med i spillet når det gjelder utviklingen av den moderne arkitekturen. Etter hvert ble det på moten i de europeiske botaniske hagene å ha en Victoria Regia. Vi har et Victoriahus på Tøyen. I Stockholm har de et Victoriahus.
En av de beste norske novellene som er skrevet er Johan Borgens "Victoria Regia". Handlingen forgår i Victoriahuset en natt når Victoria blomstrer, en mann og en kvinne og en stor blomst som åpner seg, og en finger i nesen.
Planten heter Irupé på guarani-språket.....
Jeg mins jeg var inspirert av alt dette med vannlinja, dronning Victoria, verdensherredømme, og Paxtons glasshus, da jeg laga glassprinsessa mi som du finner bilde av i en tidligere post. Og hun glassprinsessa er modellen for dronninga i leftovers.... Eh-m, hun har visst bare såvidt fått vist seg, ser jeg. Men det er hun som bor i toppen av den eneste skyskraperen i leftover.

word verification

Noen har begynt å spamme reklame på bloggen min, så jeg har satt på word verification.
For å kunne skrive en kommentar må du først skrive det ordet som kommer opp i commentsvinduet. Kjedelige greier. Men jeg håper det hinder mer spam.

Craft kills

Jeg har jo begynt å sy litt, begynt å bruke tekstil i arbeidene mine. I dag fant jeg noe om en utstilling som skal være i NY etter jul; kunstnere som bruker tekstil og håndverk på uortodokse måter: Radical Lace & Subversive Knitting.
Vi har jo Liv Reidun og hennes KNIT IT. Neste og siste performance går 21. september.
"Craft kills" og om utstillingen fant jeg på we-make-money-not-art. Her er noen fler gøye lenker til strikkesaker: her, her, her, her, her, her.

Anden etage

i stabburet. Det er "It's hotter than July" helt til venstre, så "Vekst, eksempel 2", så 3" og 4". På Gall Blakstad nå....

Rett sydvest

Nei, nå må jeg se å få sydd noen flere hatter.... En sydvest hadde vært moro å sy.
Her har Unni "fått så hatten passer", etter at vi blei fanga i et høljeregn ute i skogen på onsdag, våte til skinnet da vi kom ned til bilen igjen. Rett hjem til tørre klær, torskerogn; min livrett, og stikkelsbærspai med is og krem.

leftovers no 11

Det hender Mouzi gjør helt vanlige ting, som å legge seg under stikkelsbærshekken og fråtse i bær. Selv om han liker best fisk fra fisketreet.
Denne stripa er inpirert av stikkelsbærshekken vi har i bakgården. Bærene er modne nå og blir til den mest fantastiske bærpai, om jeg skal si det sjøl. Lukten når jeg åpner ovnsdøra for å sjekke om paien er ferdig, det lukter akkurat som stikkelsbærsbrus, som var den beste brusen, syns jeg, da jeg var barn.

Ja, må hon leva,

ja, må hon leva, ja, må hon leva uti hundrade år!
Og så kan jeg ikke mer. Lisa fyller 40 år i dag. Gratulerer! Dagen ferier hun i Vietnam, hvor hun er reiseleder på en Sabratour. Og hun har sin elskede, bror og venn Pär med seg for å feire dagen. Måtte det bli en strålende dag for dem begge. Og så feirer vi mer når hun kommer hjem igjen.
Lisa har forsøk å lokke meg med til Kina og Vietnam, men jeg har ikke fått det til ennå. Her er lenke til en artikkel hun sendte meg The Saigon of Marguerite Duras om en journalist som forsøker å finne stedene som Duras har bodd på eller skrevet om særlig i "Elskeren". Artig artikkel! Kanskje, kanskje en dag skal jeg også prøve å gå i de fotsporene......