lørdag, april 22, 2006

Delta på Semmingsen

Det glade menneske på midten i bildet er Bente Bøyesen som mottar blomsterkvaster av venner på sin utstillingsåpning på Galleri Semmingsen i dag. Det er Espen, Ester og Kjersti, de andre kjenner jeg ikke. Etterhvert ble det stinn brakke og røde lapper.

Utstillingen heter Delta. Det fineste bildet heter Delta (neida, kunstneren sier det heter Luft...). Det som du ser her. Se flere bilder i Bentes portefølje på Semmingsen her. Fargesterkt og herlig! Jeg skulle gjerne hatt akkurat dette bildet.... Eller noen av de andre i det innerste rommet. Det minner meg litt om RuneScape eller egentlig bare fargene på dataskjermen. Så lysende og klare. Det er så deilig å sitte å se inn i de fargene.

I kjellern har Margareta Bergman bl.a et foto av et bål på en grønn plen. Det blir liksom noe mystisk-magisk bare ved det at noe kan brenne, at det kan lyse. I Bentes bilder; lyse ting, mørke ting, men ikke skygger, akkurat som i RuneScape. Der er det dag hele tida, lyst, men ingen sol. Bare tinga som lyser av seg sjøl. Eller? Ingen slagskygger, det er greia.

Lisa likte også bildene. Hun nevnte for Tommy dog, at hun blev lite åksjuk av noen av dem... Det er mye slingrende bevegelser i dem. Blir spennede å se hva Tommy skriver om utstillingen. Man vet aldri med han, det er det som er kult. Han skriver subjektivt. Han bryr seg ikke om hva som er på moten (tror jeg), som man kan få inntrykk av at de på UKS f.eks desperat forsøker å gjøre. I hvertfall kunne det virke litt sånn med den utstillingen som åpna der i går (se forrige post).

En kunststudent skrev på kunstkritikk.no forrige uke om den harde jobben som kunststudenten har med å følge med på hva som er det siste internasjonalt og så få hengt seg med på det... som er min tolkning av dette utsagnet: "Vi vet hva vi skal bruke tida på, og vi vet at vi må være i direkte nærkontakt med den internasjonale kunstscena, som selvfølgelig stadig er i bevegelse (svisj. Kjappere enn lynet). "
På UKS likte vi best gulvet lagt oppå et lag med vinflasker. Det appelerer til sansene. Sånn også med Bentes utstilling. Deilig!

På 1600-tallet gikk en rasende debatt mellom rubenistene og poussinistene. For poussinistene var linjen viktigst. Definere form. Ved hjelp av fornuften skille tingene fra hverandre. Farge var bare fyll. For rubenistene var det fargen og strøket, det maleriske, for å understreke helhet som masse (dette er avskrift fra Billedspor 2). "Allerede renessansens teoretikere hadde hevdet at farger virker inn på følelsene........ Men denne behagelige opplevelsen var ikke hovedsaken, for bildet skulle .. formidle et budskap, altså belære. Rubenistene ...... kan vi si ... flyttet hovedvekten fra belæring til behag." Og takk for det!

Bente fikk forøvrig et fint oppslag i Aftenposten i går. Se her.

4 kommentarer:

  1. Anonym25.4.06

    Hei Nina! Så gøy å bli med deg på utstilling! Liker måten du ser på og ler meg ihjæl av måten du sier det på. Hilsen Tonje(hun skravlesyke fra Prinsesse-kvelden til Jorunn)

    SvarSlett
  2. Å, Tonje, hun som, i motsetning til meg og Line, ikke er en festpingle, som Lisa beskrev det.....
    Fin blogg du har fått deg!
    Se Tonjes blogg her.
    Gleder meg til å følge med på skravlesyken din der!

    SvarSlett
  3. Fint dere har funnet tonen :-)

    SvarSlett
  4. I dagens Morgenbladet, 28.april 06, står det en kjempefin kritikk av Bentes bilder, skrevet av Tommy Olsson. Fins på Morgenbladets webside også, for deg som abonnerer.
    Et lite sitat: " I dag later maleriet i alle fall til å være på plass igjen, som en logisk viltvoksende motpol til den mer kontrollerte svart-hvite og oppdaterte konseptkunsten – og det er bra, for vi trenger begge deler. Ja, for all del, vi trenger mye annet også. Sigaretter, for eksempel. Og kaffe.".... som jeg kan si meg enig i, bortsett fra at jeg har greid meg fint uten sigaretter siden jul.

    SvarSlett