Vil den vei! Wildenwey!

Morsomt at gamle Wildenwey (fra Mjøndalen) nevnes i forordet til årets Jungelantologi med overskrift Disse vers. Wildenwey, et eksempel fra en tid da poeter, i hvertfall Hermann Wildenwey, kunne bli bestsellere.

Årets Hermann Wildenwey Poesipris gikk til Lise Fjeldstad og ble delt ut på Hergisheim, Stavern, den 22. juli.
"Herman Wildenveys Poesipris skal stimulere interessen for at poetiske verdier får større plass i vår hverdag. Herman Wildenvey var kjent som kjærlighetens dikter. Det vil nettopp være i hans ånd at Lise Fjeldstad får poesiprisen. Begge hyller kjærligheten i alle dens spennende avskygninger og inspirerer oss til å utforske alt hva den rommer av ømhet og hengivenhet."

Dette diktet lærte jeg meg utenat en gang:

Ringen.

Min kjæreste gav meg
en gullring i feste.
Så ble det forbi
og det var vel det beste.

Nu ber han om ringen
men det vil jeg nekte;
for vel var han falsk,
men hans ring – den var ekte !


Mer om Wildenwey på den fyldige siten wildenwey.com
Fint at det skjer endel på Nedre Eiker også! Ikke bare i Stavern.
Les dikta på jungel også da! Alltid artig å lese noen nye stemmer.

En fin dag.

I dag var en fin dag på utstillingen. Det var overskya, ikke badevær, og dermed flere folk som hadde tenk: Ja, i dag går vi på utstilling. I går var det kokvarmt og nesten ingen folk..., men mamman til Jorun kom en tur. Veldig hyggelig!
Og i dag kom Unni, hjemkommet fra Polen. Jeg fikk en frosk! En som henger i en spiral og beveger seg manisk opp og ned. Om du ikke har froskemani, blir du hvertfall manisk av den frosken. Den er visst til å henge over barnesenger! Jeg tror jeg skal henge den over senga mi. Hvis jeg føler meg litt slapp en dag, da kan jeg bare dra i snora og se på den maniske frosken. Da får jeg nok farta på meg!
Mamma redda meg i dag, for jeg hadde vært så sløv i varmen i går da jeg satte fra meg bilen at jeg glemte å slå av lysa.... Hun henta meg på Asker stasjon og kjørte meg ut til Blakstad (Galleri Blakstad). Og fatter kom og henta meg og henta batteriet for å lade det opp igjen.
Da jeg så jeg hadde glemt lysa i formiddag, holdt jeg på å snu. At det går an å bli så idiot, tenkte jeg, jeg går hjem og legger meg igjen og holder utstillingen lukket i dag. Men jeg fikk reka meg avgårde og så blei det en så fin dag!

et homemade monster

Et hjemmelaget monster. Jeg hang det opp på utstillingen min på Galleri Blakstad idag. Jeg sydde det denna uka for jeg syns utstillingen hadde blitt for snill. Så jeg prøvde å lage det råere på en måte. Galleriet ønsker at man ikke viser for voldsomme ting på grunn av tilknytningen til sykehuset. Men jeg tror ikke så mange lar seg skremme av monsteret mitt, det så jeg etter at jeg hadde prøvehengt det, så det får lov til å henge der videre. Må nok køla på enda mer....

I korte trekk:

Dead man's chest, Davy Jones, Kistefoss, "Octopus" av Bjarne Melgaard med lille-trille-fjes, Botero-dame, jeg kjenner meg igjen, blir inspiret av Håkon Blekens utstilling fordi han maler like "dårlig" som meg, og Marino Marini, kommer på den etruskiske samlingen i Villa Giulia, (landets eneste bevarte tresliperi), jeg syr en hodefoting av blå, røde og grønne møbelstoffrester; et homemade monster. Bruker to døgn på å komme på hva Jessica Stockholder heter.

Hatten

Hatten som ikke passa! "Så hatten passer..", skulle det hete. Men jeg sydde videre på hatten. Den blei litt for stiv og tung. Konseptet liker jeg; en hatt som kan vris og vrenges og formes etter eget hode.
Her viser mine to utrolig vakre venninner seg frem i hatten (etter utstillingsåpningen på kjøkkenet hjemmet etter rikelig med pappvin og rester av brownieskaka). Får se om jeg går videre med denne ideen. Den fikk ikke være med på utstillingen fordi jeg jobber med å begrense meg. Jeg har nemlig et problem; at jeg er så spredt i uttrykka mine, så jeg måtte prøve å renske opp litt i hvertfall. Og da falt hatten ut. Men den er inne igjen her, for her på bloggen er det ingen begrensninger! (nesten...)

Åpningen

Ja, det var litt flere folk på åpningen enn disse to bildene viser, men jeg var for bizzi så jeg fikk ikke tatt fler enn disse to bildene. Ett ganske tidlig: det er Lisa, Tonje og Kjersti. Det andre fra helt til slutt. Det er Lisa, Pernille, Maya, Päivi med Lukas, og Marianne.
Jeg er imponert over hvor mange som greide å ta seg ut til dette litt avsides galleriet (Unnskyld Galleri Blakstad...) på denne herlige dødsvarme sommerdag i juli. Tusen takk alle sammen og til dere som er på ferie som jeg fikk sms'er med hyggelige hilsner fra.
Det jeg er mest fornøyd med når det gjelder utstillingen, om jeg må si det sjøl, er opphenget. Lokalet er ganske vanskelig med sine brune, rå trevegger både oppe og nede, men jeg syns sjøl at tinga mine står i kontrast, men samtidig spiller ganske bra på lag med rommet og at det ikke blir fullstendig kræsj, slår hverandre i hjel osv.
Og så har jeg fått lyst til å lage mer..., nye ting..., sy mer og gjøre noe som ikke er så snilt som det jeg viser på Blakstad. Kanskje jeg skulle prøve å komme tilbake til mitt gamle vulgære råe selv!
For jeg passer vel ikke helt i prinsesserollen? Eller?
Prinsesseutstyret fikk jeg av Tonje. Se hennes bilder og oppfatning av utstillingen her.

ANSUR!

Ja, nå har jeg forhåndsbestilt AXIOM. Det blir min første progressive death metal-cd. Det er han Stian, nevøen min som speller i bandet som heter ANSUR. CDen kommer ca 18. september på Candlelight.
Platecoveret er laget av TRINE OG KIM.
Og så har dem spelt inn video. Location var et industiområde oppa Steinberg eller var det Hokksund?
Tidligere post om ANSUR her.

INVITASJON

Invitasjon til utstillingsåpning: lørdag 22. juli kl 12 på Kulturtunet, Asker, Galleri Blakstad. Det blir litt å drikke uten alkohol og kanskje noe annet å putte i munnen. Midt i ferien. Jaja. Hyggelig om det dukker opp noen. Ellers sitter jeg selv vakt, så da sees vi kanskje en annen dag, hvis ikke på lørdag. Hvordan komme seg dit. Med bil fra Drammen: på veien mellom Drammen og Oslo; ta av mot Slemmestad rv165 litt etter Asker sentrum, utover langs fjorden ca 5 minutter, så står det skilt ned til Blakstad sykehus, og kulturtunet ligger innpå der. Galleri i stabburet. Bil fra Oslo: samme, bare ta av mot Slemmestad før Asker sentrum. Tog/buss: Ev. tog til Sandvika, buss nr 707 mot Asker, eller tog til Asker og buss 707 mot Sandvika. Eller fra Oslo med buss nr 251 mot Tofte, eller 252 mot Røyken Rådhus. Ja, holdeplassen heter ihvertfall Blakstad terminal. (Trafikanten.no) Hvis du tar turen er det andre ting i området som kyststi, Galleri Pink og selvplukk av bær. Alle er velkomne!

leftovers no 10

Der jeg skal stille ut på lørdag er det anbefalt å ikke vise for voldsomme ting. Det er ganske snilt det jeg skal stille ut. Ikkeno sex (eller vold), som på den utstillingen Mouzi og Missy er på her.

Missy-figuren er inspirert av en avispapirjente jeg hadde med forrige gang jeg stilte ut på Kulturtunet, da det het Galleri Stabburet. Ja, ikke bare Missy, men flere andre "elementer" i stripa er fra den utstillingen og de igjen er ting jeg laget for den læremiddelpakka jeg og Kjersti lagde for Kunst i Skolen som heter "En sky av steiner, et tre av plast, en ufo av pinner". Her er et par foto fra mappa.

En ukes tid igjen til åpningen......

Avslutta økta på salmakerverkstedet. Nå er stabburet neste.

På Modum

I dag var jeg og mutter på Blaafarveverket. Sola og varmen har gitt seg og som mange andre i dag tenkte vi at da er Modum stedet.
"Utstillingen alle må se." Peder Balke og Ørnuf Opdahl. Balke var nydelig. Syns ikke Opdahl sto seg så bra..., blir litt kjedelig, noen steder ligner lerrettsoverfaltene hans nesten keramikk, veldig pastose, han bruker sand i malinga, veldig fint, men ofte er ikke balansen mellom motiv, komposisjon og tekstur helt god syns jeg. Også savnet jeg Bente Louise Aas. Hun er vel en like naturlig arvtaker etter Balke som Opdahl.
Også er jeg så lei av at det bare er de mannlige kunstnerne som overlever "tidens tann". Det er jo ikke tidens tann; det er kunsthistorikerne, kuratorene, galleristene, ev publikum og kunder sine tenner det er snakk om. Det er personer, mennesker, folk som velger og velger bort, tygger, spytter, svelger. Og her er en gammel mester og så smitter det liksom litt "mester" over på den nålevende. Men Bente er Norges beste maler! Enten hun får stille ut sammen med Balke eller ikke, det er helt sikkert.

Etterpå dro vi opp til Koboltgruvene og så Kittelsenmuseet og dukketeaterutstilling med blant annet POMPEL og PILT. De var så fine! Orange frakker, grå i ansiktet og med grå kaninpels på hodet. Det var storartet herlig å se dem "live" og i farger. Jeg er tilhører jo Pompel og Pilt-generasjonen.

leftovers no 9

Leftovers er de som bor i byen Leftover. Tiden er et godt stykke inn i fremtiden. Det er nesten ingen folk igjen i verden. Leftover er en særdeles stille og rolig by. Det skjer aldri noe der. Det bor bare én jente der, Missy. En dronning og hennes gemal bor i den ene skyskraperen. En del enslige menn og massevis av krabber bor der. Snell er også muligens kvinne. Kvinnene er nesten utdødd. Mennene er litt flere, men på god vei til å dø ut de også. Slik som Isabelle Attané diskuterer som mulig scenario i en artikkel i helgens Le Monde diplomatique, "De foretrekker sønner". I hvertfall avslutter hun med å sitere fra en bok av Amin Maalouf: "Hvis menn og kvinner i morgen kunne på en enkel måte bestemme deres barns kjønn, ville enkelte mennesker bare velge gutter. De ville da slutte å reprodusere seg og ville til slutt forsvinne. Dyrkingen av hannkjønnet er et lyte ved dagens samfunn, men vil bli et kollektivt selvmord". Da vil man være vitne til en "selvutslettelse av kvinnefiendtlig befolkninger."
leftovers foregår på tampen av et slikt verdensomspennende selvmord. Alt foregår fredelig og uten stor dramatikk.

Det er mulig leftovers ikke har det samme publikumspotensiale som denne tegneserien på nettet: Shooting War. Den foregår også i fremtiden, i 2011. ".. et satirisk bombardement av "krigen mot terror", men diskuterer også nyhetsformidlingens kår når alle skal blogge....."

leftovers foregår etter at alle krigene er slutt. Det er svært lite til og med å blogge om i Leftover. De har slutta med det der.
Krigen er alle tings mor, sier noen. Når det ikke er flere mødre igjen = heller ingen krig. Ja, for da er det ikke folk igjen.

Se ellers en interessant(?) diskusjon som går på på kunstkritikk.no nå. Diskusjonen dreier seg om det er interessant å diskutere det at en kunstutstilling (helt tilfeldig) viser 90% menn - 10% kvinner.

Lykke

For noen er lykken et lass med veakubber til bare kr 500, som må kuttes i passelige skier, som skal varme godt i ovnen, som skal holde huset varmt en hel vinter, kanskje to.

Alle sliter i perioder,

kan bladet Psykisk helse melde.
Var innom det nye kontoret til Jorunn i dag. Sirkulære, røde musematter til alle. Kaffe. Og bladet Psykisk helse nr 3, 2006, hvor Jorunn har fått inn et leserinnlegg.

Rony har fått opphold!

Rony, Agnetes peruanske mann, som jeg skrev om en gang i vår, har fått oppholdstillatelse, sier Anne fra Stavanger. (Anne er Agnetes tante.)

leiligheten som atelier

Det går nesten litt rundt for meg her i varmen, men etter solefall (i går torsdag) fikk jeg gjort litt og lagde tre putebilder. Jeg greier det ikke hvis det blir for særriøst. Det må være litt tull og fanteri med i spillet. I dag ble det en pute med trekk som minnet meg veldig fjernt om Jacob Weidemann. Den klistret jeg opp og sydde fast på et rosa lerrett. Nest gikk sofaputa. Den røde fløyelsputa. Klistra opp og sydd på rosa lerrett. Den skal kanskje hete "It's hotter than July" etter en strofe av Stevie Wonder. Jeg hadde enda en sofapute, den i svart silke med rød drager på. Den stifta jeg på et rosa lerrett og malte noen hvite bein under. Lagde en liten hylle nederst hvor det skal stå et lite smalt hode. Kan sees på det øverste bildet her. "I guess nobody ever told you that you should be jammin until the break of dawn" blir kanskje tittelen. Så malte jeg blå luft på fire lerretter. De som ligger på gulvet.

Folk og dyr på Malta

I dag fikk jeg et lite reisebrev fra Lisa som er på Malta. Det ligger som kommentar under en annen post. Og disse bildene har jeg fått inn på mobilen. Det er Nil, Lisas kunstner-venninne på Malta, i kjøkkenet med 11 av sine katter. Resten er ute! På det andre bildet er Nil ute og lufter en av hundene. De kaster mat til en løshund som sees som en grå prikk i gresset.

Kristian og Anne

Jammen fikk de så hatten passa de også!

Skulpturer er.

Skulpturer er til for å klatres på! Flere av statuene i Oslo sentrum heter det samme som klatreren, nemlig Kristian: Christian IV, Christian Krogh, Christian Michelsen. Kristian er gammel nok til å se slottet nå. I lett pedagogisk stil forsøkte vi å lure i han små dråper av historie. Av det lille vi husket selv på stående fot.... På søndag så vi barneforestillingen i Frognerparken: PEER. Veldig morro! Jacob Oftebro og Marte Engebretsen var så søte som Peer og Solvei. Etterpå gikk Kristian hele labyrinten i Frognerparken. Etterpå der igjen klagde han på at vi måtte gå så mye....

Sommerens lille store helt!

Det er Kristian fra Stavanger! Han har reddet sommeren for meg. Hvorfor? Jo, fordi jeg for over 1 mnd siden kjøpte et pc-spill: Psychonauts. Og novise som jeg er gikk det ikke lang tid før jeg sto fast. Jeg løp fram og tilbake i en uke før jeg skjønte at jeg måtte klatre opp i ei flaggstang for å skyve flagget til topps for å få ei luke til å åpne seg så jeg kunne komme videre. Etter det gikk det ikke lang tid før jeg sto fullstendig fast igjen foran en høy vegg med pinner som stakk ut, som Raz, han figuren i spillet, kunne svinge på og så hoppe til neste pinne, med jeg fikk ikke til å snu han! Og dermed kom han ikke opp den veggen. Og det står ikke i brosyren hvordan jeg kan få snudd han. Tilslutt følte jeg meg så syk, og til slutt ga jeg opp, men nederlaget lå og gnagde i bakhodet, gnagde og gnagde. MEN! Da kom redningen i form av en 9 år gammel gutt fra Stavanger: Kristian! I løpet av 5 minutter var problemet løst: det var bare å trykke på F, så snudde han seg....... Så nå er jeg videre og langt inni hjernen på Sasha Nein.
PS. Det er merkelig hvor frustrerende det er å stå fast i sånne spill. Jeg blir hel syk. Bare jeg får spilt ferdig Psychonaut skal jeg slutte med denna spellinga...., for jeg liker det egentlig ikke! All denne drepinga og slossinga. Hm. Jeg har lurt på hva poenget med Runescape er; det er kamp, å bli best i kamp, tror jeg. Og jeg som bare flyr rundt og dyrker kål og mais og curryblader! Jeg må stjele eller drepe for å få tak i frø..... Ikke forstår jeg noen av questene på Runescape heller, så nå går jeg rett på runeheadquarters og følger oppskriftene som ligger der. Forstår ikke logikken..... Men det var jo det som var hensikten med dette; å forstå, få et lite innblikk i hva dagens unger vokser opp med. Hm.

en dårlig idé og en bedre idé

Å bruke hele sommeren på å lage utstilling har vist seg som en noget dårlig idé. Heldigvis fins det folk der ute som trekker en med. F.eks til Drammen. Og Hokksund. Hokksund, Stasjonsgata, er et deilig sted på en varm sommerdag. Et koselig lite torg og masse krimskramsbutikker, og fontene ved rådhuset. Bare lunte rundt og følge smårollingers tempo og interesser.... Vi damene hadde hatt oss en tur i Drammen kvelden før da, så vi var i luntehumør uansett. Vigdis og Håkon på bildene.

Fredsbobla

Nå har jeg også kjøpt meg boble fra Madagaskar. For jeg måtte ha en sånn etter å ha sett den på Unni sin blogg. Den skal få henge og dingle fra speilet i den ordentlige bobla.
Angående fredsboble; jeg har jo funnet ut at den eneste måten man kan oppleve fred er å være for seg sjøl, det vil si være inne i en boble helt aleine = fredsboble....

Hortenfestivalen!

Gode minner og jeg trodde den var forlengst historie, men Hortenfestivalen lever!
I år 7. - 8. juli.
Jeg kan takke Hortenfestivalen for en av de to gangene jeg fikk oppleve mitt store idol den gangen; Bob Marley. Som var der i 1978. Her kan du lese litt om det og om forholdet Rastafari - Horten.... I år er det RAS NAS som serverer reaggea.
(Nå håper jeg wictor er fornøyd. Beklager at jeg mente dere ikke fantes lenger.)