Det glade menneske på midten i bildet er Bente Bøyesen som mottar blomsterkvaster av venner på sin utstillingsåpning på Galleri Semmingsen i dag. Det er Espen, Ester og Kjersti, de andre kjenner jeg ikke. Etterhvert ble det stinn brakke og røde lapper.

Utstillingen heter
Delta. Det fineste bildet heter
Delta (neida, kunstneren sier det heter
Luft...). Det som du ser her. Se flere bilder i Bentes portefølje på Semmingsen
her. Fargesterkt og herlig! Jeg skulle gjerne hatt akkurat dette bildet.... Eller noen av de andre i det innerste rommet. Det minner meg litt om
RuneScape eller egentlig bare fargene på dataskjermen. Så lysende og klare. Det er så deilig å sitte å se inn i de fargene.
I kjellern har
Margareta Bergman bl.a et foto av et bål på en grønn plen. Det blir liksom noe mystisk-magisk bare ved det at noe kan brenne, at det kan lyse. I Bentes bilder; lyse ting, mørke ting, men ikke skygger, akkurat som i RuneScape. Der er det dag hele tida, lyst, men ingen sol. Bare tinga som lyser av seg sjøl. Eller? Ingen slagskygger, det er greia.
Lisa likte også bildene. Hun nevnte for
Tommy dog, at hun
blev lite åksjuk av noen av dem... Det er mye slingrende bevegelser i dem. Blir spennede å se hva
Tommy skriver om utstillingen. Man vet aldri med han, det er det som er kult. Han skriver subjektivt. Han bryr seg ikke om hva som er på moten (tror jeg), som man kan få inntrykk av at de på
UKS f.eks desperat forsøker å gjøre. I hvertfall kunne det virke litt sånn med den utstillingen som åpna der i går (se forrige post).
En kunststudent skrev på
kunstkritikk.no forrige uke om den harde jobben som kunststudenten har med å følge med på hva som er det siste internasjonalt og så få hengt seg med på det... som er min tolkning av dette utsagnet:
"Vi vet hva vi skal bruke tida på, og vi vet at vi må være i direkte nærkontakt med den internasjonale kunstscena, som selvfølgelig stadig er i bevegelse (svisj. Kjappere enn lynet). "På UKS likte vi best gulvet lagt oppå et lag med vinflasker. Det appelerer til sansene. Sånn også med Bentes utstilling. Deilig!
På 1600-tallet gikk en rasende debatt mellom
rubenistene og
poussinistene. For poussinistene var linjen viktigst. Definere form. Ved hjelp av fornuften skille tingene fra hverandre. Farge var bare fyll. For rubenistene var det fargen og strøket, det maleriske, for å understreke helhet som masse (dette er avskrift fra
Billedspor 2).
"Allerede renessansens teoretikere hadde hevdet at farger virker inn på følelsene........ Men denne behagelige opplevelsen var ikke hovedsaken, for bildet skulle .. formidle et budskap, altså belære. Rubenistene ...... kan vi si ... flyttet hovedvekten fra belæring til behag." Og takk for det!
Bente fikk forøvrig et fint oppslag i Aftenposten i går.
Se her.