Let's TAPE igjen

Det regna da jeg kom kjørende hjem. Dørene på låven sto vidåpne inn til verkstedet. Fullt lys der inne. Hm. Hvorfor det? Jeg rygga bobla tilbake for å se om det var noen som holdt på der inne så seint på kvelden. Så ingen. Rygga enda litt. Oj. Der gikk det nedover, gett.
Fikk lirka meg ut av bilen, løp i silregnet inn til fatter. Han rygga den orange Transitten bortatt og festa et tau under bobla. Kjørte på. Klunk. Det løsna det greiene han hadde festa tauet til.
Grøven kom med traktorn litt utpå dagen, bare så alle skulle ha fått med seg synet; bare snuta på folkevogna stakk opp av skråninga.
Så var det det staget da, som vi reiv av kvelden før. Brutter skulle se på det. Sa han hadde sett på det og at det var i orden. Jeg kjørte rundt i bobla. Skulle bare se akkurat hvor det staget var som brutter hadde festa. Jo, der hang det, surra fast med brun TAPE. Tapen begynte å bli noe frynsete. Jeg trodde brutter var over dopapir- og tape-perioden sin. Da han fiksa alt med dopapir og tape.

Bildet over: Thomas Hirschhorn på Kunstnernes hus. Utstilling: Draft Deceit. Anmeldelse av utstillingen på kunstkritikk.no.

Kristina Bræin er også glad i tape.

Kjersti liker tape hun også. Jeg begynner å like tape. Jo, jeg liker tape veldig godt. Tape er absolutt et materiale å ha med seg. For eksempel i en koffert.